Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Høgevard, et relevant problem i den nåværende konteksten. Høgevard er et tema som har vakt interesse hos mange, siden det har dype implikasjoner på ulike områder. Fra en historisk tilnærming har Høgevard vært gjenstand for studier og debatt gjennom årene, og dens tilstedeværelse er fortsatt betydelig i dagens samfunn. Denne artikkelen søker å gi et omfattende syn på Høgevard, utforske dens mange fasetter og tilby et informert perspektiv på viktigheten og implikasjonene i dag. Gjennom kritisk og reflekterende analyse er målet å generere større forståelse og bevissthet rundt Høgevard, og dermed bidra til å berike debatten og refleksjonen rundt dette temaet.
Høgevard | |||
---|---|---|---|
![]() Sikteskiva på toppen av Høgevard | |||
Høyde | 1 459,5 moh.[1] | ||
Primærfaktor | 211,5 m[1] | ||
Sekundærfaktor | 4,6 km[2] | ||
Land | Norge | ||
Fylke | Buskerud | ||
Kommune(r) | Krødsherad | ||
Område | Norefjell | ||
Fjellrekke | Norefjell | ||
![]() Høgevard 60°17′50″N 9°28′00″Ø |
Høgevard er et fjell på Norefjell-platået i Buskerud. Det ligger på grensen mellom Krødsherad og Flå kommuner, med høyeste topp og varden på Flå-siden. Det har en høyde på 1 459 meter over havet og er det høyeste punkt i Krødsherad kommune og den nest høyeste toppen på Norefjell. Bare Gråfjell på grensa mellom Sigdal og Flå i nordvest er høyere (1 466 moh).
Utsikten fra Høgevard er kanskje bedre enn utsikten fra det noe høyere Gråfjell. På en klar dag er det utsyn over et område på ca. 40 000 km², mer enn Galdhøpiggens ca. 35 000 km², og bare slått av Gaustatoppens ca. 60 000 km².[trenger referanse]
Høgevardehytta ligger rett under toppen. Hytta er låst med Turistforeningens standardnøkkel.