György Konrád

I samtiden har György Konrád fått en betydning som har overskredet grenser og har blitt et tema av interesse for et bredt spekter av samfunnet. Dens relevans manifesteres på forskjellige områder, fra politikk og økonomi til kultur og underholdning. György Konrád har fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere, kritikere og allmennheten, og har generert debatter, refleksjoner og analyser som søker å forstå dens innvirkning og innflytelse i dag. I denne forstand tar denne artikkelen sikte på å dykke dypere inn i emnet György Konrád, utforske dets mange fasetter og tilby en bred og fullstendig visjon for å avgrense omfanget og betydningen i den moderne verden.

György Konrád
Født2. apr. 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Debrecen
Død13. sep. 2019[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Budapest[5]
BeskjeftigelseSkribent,[6] essayist, sosiolog, journalist
Embete
Utdannet vedEötvös Loránd-universitetet (–1956)
SøskenEva Konrad Hawkins
PartiSzabad Demokraták Szövetsége – a Magyar Liberális Párt
NasjonalitetUngarn
GravlagtFarkasrét Jewish cemetery
SpråkUngarsk[7][8][9]
Medlem avMainz vitenskaps- og litteraturakademi
Serbias vitenskaps- og kunstakademi
Akademie der Künste Berlin
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
15 oppføringer
Karlsprisen (2001)[10]
Kossuthprisen (1990)
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2003)
Herder-prisen (1984)
Franz Werfels menneskerettspris (2007)
Kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden (2003)
Radnóti-pris (2015)
Den europeiske essayprisen Charles Veillon (1985)
De tyske bokhandlernes fredspris (1991) (taler: Jorge Semprún)[11]
Prisen for SWRs toppliste (1986)
Buber-Rosenzweig-medaljen (2014)
Goethemedaljen (2000)[12]
Manès-Sperber-Preis (1990)
Honorary doctor of the University of Antwerp (1988)
Æresborger av Budapest (2004)
Nettstedhttp://www.konradgyorgy.hu
IMDbIMDb
György Konrád på Commons

György Konrád (født 2. april 1933 i Berettyóújfalu, død 13. september 2019 i Budapest[13][14]) var en ungarsk essayist og forfatter. Han er kjent for sin innsats for frihet, som dissident under kommunistregimet i Ungarn og som forkjemper for et fredelig, føderalt Mellom-Europa.

Konrad og familien overlevde fordi de ikke var tilstede i byen da de jødiske innbyggerne i Berettyóújfalu ble deportert til Auschwitz. Nesten alle klassekameratene ble myrdet.[15] Han var en av statsminister Viktor Orbáns tydeligste kritikere, blant annet for det Konrád mentet var Orbáns undergraving av demokratiet.[16][17][18] I 2012 skrev Konrád i New York Times at Ungarn hadde blitt et «junk democracy».[19]

Konrád var utdannet sosiolog. I 1969 debuterte han som romanforfatter med A látogató[20] (Besøkeren i norsk oversettelse, Gyldendal, 1975[21]). Han skrev også essays om politiske forhold. På grunn av sin kritiske holdning til makthaverne i Ungarn, ble han i 1974 arrestert. Han ble sluppet fri, men fikk han publikasjonsforbud i hjemlandet.[20] Han foretok reiser i Vest-Europa, USA og Australia og fikk utgitt sine verker i Vesten. Under den kalde krigen ble Konrád særlig kjent for tanken om Mellom-Europa.[22]

I 1990 ble han valgt til president i International PEN og i 1997 ble han president for Akademie der Künste i Berlin.[20]

I 2001 ble Konrád tildelt Karlsprisen for sin innsats som brobygger for rettferdighet og forsoning i Europa.[23]

Han døde den 13. september 2019.[13]

Utgivelser på norsk

  • Besøkeren, Oslo: Gyldendal, 1975
  • Havefest, Adrian Forlag 1989
  • Taperen, Lysaker: Adrian, 1990

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som György Konrad, Munzinger IBA 00000016330, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 19207, besøkt 1. april 2021
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 119099622
  4. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID György_Konrád
  5. ^ www.mdr.de
  6. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 19207, Wikidata Q107456632, http://isabart.org 
  7. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 119099622, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990210345, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 29147747, Wikidata Q16744133 
  10. ^ «Der Karlspreisträger 2001 György Konrád», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014
  11. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de
  12. ^ www.goethe.de
  13. ^ a b «Hungarian writer and former dissident Gyorgy Konrad dies at 86». euronews (på engelsk). 13. september 2019. Besøkt 13. september 2019. 
  14. ^ «Gyorgy Konrad, Writer and Dissident in Communist Hungary, Dies at 86». New York Times. 14. september 2019. 
  15. ^ «Ungarischer Autor György Konrád tot | DW | 14.09.2019». DW.COM (på tysk). 14. oktober 2019. Besøkt 22. juni 2020. «Im Juni 1944 entging Konrád knapp der Judenvernichtung durch die Nationalsozialisten. Einen Tag vor der Deportation der Juden aus seiner Heimatstadt nach Auschwitz sprang der damalige Schüler in Budapest aus einem Zug. Fast alle seine Klassenkameraden wurden ermordet.» 
  16. ^ «Hungarian writer and former dissident Gyorgy Konrad dies at 86». Reuters (på engelsk). 13. september 2019. Besøkt 22. juni 2020. 
  17. ^ «Zum Tod von György Konrad: Romancier, Essayist und Europäer». stuttgarter-nachrichten.de (på tysk). 15. september 2019. Besøkt 4. oktober 2019. 
  18. ^ Obituaries, Telegraph (16. september 2019). «Gyorgy Konrad, Hungarian dissident writer who urged individuals to ‘live in truth’ as an antidote to communism – obituary». The Telegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 4. oktober 2019. 
  19. ^ Konrad, Gyorgy (18. januar 2012). «Opinion | Hungary’s Junk Democracy». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 22. juni 2020. 
  20. ^ a b c «György Konrád». Deutscher Akademischer Austauschdienst – DAAD. Besøkt 6. mai 2016. [død lenke]
  21. ^ «Besøkeren». Nasjonalbiblioteket. Besøkt 6. mai 2016. 
  22. ^ «Biography». Internationaler Karlspreis zu Aachen. Besøkt 6. mai 2016. 
  23. ^ «Charlemagne Prize 2001». Stadt Aachen. Besøkt 6. mai 2016. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Bill Clinton 		Mottager av Karlsprisen
 Neste mottaker:
Euroen