Gustadbakken

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Gustadbakken, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag, har Gustadbakken generert endeløse debatter og diskusjoner på forskjellige områder. Langs disse linjene vil vi fordype oss i dets opprinnelse, dets utvikling over tid og dets innflytelse på ulike områder, og tilby et bredt og berikende perspektiv for de som ønsker å forstå dette emnet videre. Bli med oss ​​på denne spennende reisen og oppdag alt Gustadbakken har å tilby.

Gustadbakken
StedNorges flagg Geithus
Åpnet1902
Siste større ombygging1930-tallet
Ute av bruk siden1964
Anerkjent bakkerekord71,5 m - Norges flagg Erling Kroken, 1951
Mesterskap, viktige rennHovedlandsrennet (NM) 1915
Kart
Gustadbakken
59°54′36″N 9°57′39″Ø

Gustadbakken er en nedlagt hoppbakke på Geithus i Modum kommune i Buskerud. Den ligger ca. 2,5 km sør for Geithus stasjon og er eid av Geithus IL. Bakken ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1915. Tre verdensrekorder i skihopping er satt der.

Hoppbakken ble åpnet i 1902,[1] og alt samme år satte Nils Gjestvang to verdensrekorder der med 38,5 og 41 meter.[2] 10. februar 1907 hoppet også Gunnar Johansen 41 meter stående i Gustadbakken,[3] men dette hoppet er av ukjent grunn ikke tatt med i lister over verdensrekorder. Sigurd Hansen nådde 44 meter i 1910, og dette hoppet er av enkelte kilder blitt kalt «verdensrekord»,[4] men Harald Smith hadde da hoppet 45 meter i Davos året før. Den tredje anerkjente verdensrekorden i Gustadbakken ble satt av Gunnar Andersen i 1912.[2] Også Josef Henriksens hopp på 48,5 meter i 1914, for øvrig tangert av Fridolf Aas i samme renn,[5] ble kalt «verdensrekord»,[6] men Ragnar Omtvedt hadde hoppet 3 meter lengre i Ironwood året før.[2]

Modum Skiklub, som slo seg sammen med Geithus IF og Geithus AIL til Geithus IL i 1940, arrangerte hovedlandsrennet i 1915, med hopprenn i Gustadbakken.[7]

På 1930-tallet ble bakken utbygd, og Helge Hjørnevik forbedret bakkerekorden fra 60,5 til 62 meter i mars 1940.[8] I 1947 satte Thorleif Schjelderup bakkerekord med 70,5 meter;[9] den antakelig siste bakkerekorden ble satt av Erling Kroken med 71,5 meter i 1951.[7] Siste renn i Gustadbakken var sannsynligvis et internasjonalt renn i 1964.[10] Kort tid etter gled en del av unnarennet i bakken ut.[11]

Referanser

  1. ^ Thure Lund, Nils Drolsum, Odd Flattum: Klang har navnet... Vikersund Idrettsforening 1894–1994. Vikersund Idrettsforening 1994. ISBN 82-993278-0-6 (s. 16, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  2. ^ a b c Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6 (s. 371)
  3. ^ Fredriksstads Tilskuer: Svære Hoplængder (s. 1, 18. februar 1907, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  4. ^ Oddvar Moen (red.): Buskerud-triumfer gjennom 100 år. Info-Norge, Hokksund 1993. ISBN 82-993014-0-8 (s. 22-23, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  5. ^ Aftenposten: Gustarendet paa Modum (s. 4, 2. februar 1914, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  6. ^ Aftenposten: Ny verdensrekord i hop paa ski (s. 5, 8. februar 1915, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  7. ^ a b Erling Ranheim (red.): Norske skiløpere - Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind - Østlandet Nord. Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo 1955 (s. 941, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  8. ^ Arbeiderbladet: Skirenn (s. 12, 16. mars 1940, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  9. ^ P. Chr. Andersen og Ragnar Wold (red.): Sport i navn og tall. Schibsted, Oslo 1950 (s. 250, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  10. ^ Arbeiderbladet: Knut Skjerve foran Flytør i Gustadbakken (s. 11, 10. mars 1964, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  11. ^ Buskerud-triumfer gjennom 100 år (s. 108)