Problemstillingen om Guri Rørtveit er en høyaktuell problemstilling i dag, da den berører et bredt spekter av mennesker i ulike sammenhenger. Gjennom historien har Guri Rørtveit vært gjenstand for debatt og kontrovers, og dens innvirkning strekker seg til flere samfunnsområder. Dette er grunnen til at det er viktig å analysere i detalj de forskjellige fasettene til Guri Rørtveit, fra opprinnelsen til dens nåværende situasjon, for fullt ut å forstå implikasjonene og finne mulige løsninger. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike aspekter knyttet til Guri Rørtveit, og tilby et omfattende og uttømmende syn på dette emnet som er så relevant i dag.
Guri Rørtveit | |||
---|---|---|---|
Født | 25. juni 1965![]() | ||
Beskjeftigelse | Medisinsk forsker ![]() | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Cand.med. (1991) (deles ut av: Universitetet i Trondheim)[1] dr.med. (2004) (deles ut av: Universitetet i Bergen) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Trondheim | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Fagfelt | Allmennmedisin |
Guri Rørtveit (født 25. juni 1965) er en norsk lege, forsker og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen.[2][3][4] I 2024 overtar hun som direktør i Folkehelseinstituttet etter Camilla Stoltenberg.[5]
Hun har utdannelse fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Trondheim.
Rørtveit er leder i Skeivt arkivs rådgivingsgruppe.[6]