I dagens verden er Gudbrand Bøhn et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Gudbrand Bøhn blitt et fenomen som fortsetter å skape debatt og kontrovers. Gjennom historien har Gudbrand Bøhn spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket måten vi lever, tenker og forholder oss til andre. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Gudbrand Bøhn og dens relevans i dagens verden, undersøke dens mest relevante aspekter og dens innvirkning på ulike samfunnsområder.
Gudbrand Bøhn | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. nov. 1839![]() Nes | ||
Død | 18. jan. 1906![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Musiker, musikkpedagog ![]() | ||
Ektefelle | Alvilde Solberg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Fiolin | ||
Gudbrand Bøhn (født 10. november 1839, død 18. januar 1906 i Kristiania) var en norsk fiolinist, konsertmester og pedagog opprinnelig fra Nes i Akershus.
Bøhn var sønn av fiolinisten Ole Gulbrandsen Bøhn (1803–82). Han ble 20. oktober 1870 gift i Christiania med skuespiller Alvilde Solberg.
Bøhn studerte fiolin hos Fredrik Ursin, Hubert Léonard og andre. Han debuterte i Christiania i 1860. Han var konsertmester ved Christiania Theater fra 1866 til teatret ble nedlagt i 1899.[1] Bøhn ble en sentral skikkelse i hovedstadens kunstnermiljø, eksempelvis startet han sammen med andre musikere jevnlige kammermusikkarrangementer i byen.
16. november 1867 i Kristiania urframførte Bøhn med Edvard Grieg på piano Griegs Fiolinsonate nr. 2 i G-dur opus 13.[2]
Bøhn var lenge landets ledende fiolinpedagog. Blant hans mest betydningsfulle studenter hører Christian Sinding, Sigurd Lie, Michael Flagstad, Harald Heide, William Farre og Johan Halvorsen.