Denne artikkelen vil ta for seg temaet Gud griper inn, som har fått stor aktualitet de siste årene. Opp gjennom historien har Gud griper inn vært gjenstand for studier og interesse av eksperter innen ulike disipliner, og vært en kilde til debatt og refleksjon for samfunnet generelt. For ytterligere å forstå betydningen av Gud griper inn i den nåværende konteksten, vil ulike perspektiver og tilnærminger bli analysert som vil tillate oss å få en helhetlig visjon om dette temaet. På samme måte vil implikasjonene som studiet av Gud griper inn har på ulike områder, som kultur, politikk, vitenskap, blant andre, bli utforsket. Gjennom en uttømmende analyse er målet å gi leseren et bredt og oppdatert syn på Gud griper inn, gi nye refleksjoner og kunnskap som bidrar til å berike forståelsen av dette fenomenet.
Gud griper inn | |||
---|---|---|---|
orig. Yadon ilaheyya | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Dramakomedie | ||
Utgivelsesår | 2002 | ||
Prod.land | Palestinsk | ||
Lengde | 1 t. 32 min. | ||
Språk | Arabisk | ||
Aldersgrense | 11 (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Elia Suleiman | ||
Produsent | Elia Suleiman Humbert Balsan | ||
Manusforfatter | Elia Suleiman | ||
Sjeffotograf | Marc-André Batigne | ||
Klipp | Véronique Lange | ||
Foran kamera | |||
Hovedrolle(r) | Elia Suleiman Manal Khader | ||
Premiere | 19. mai 2002 (Cannes FF) 26. desember 2002 (Norge) 17. januar 2003 (USA) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Gud griper inn (originaltittel: Yadon ilaheyya) er en palestinsk dramakomedie fra 2002 regissert av Elia Suleiman. Hovedrollene spilles av Elia Suleiman og Manal Khader. Filmen handler om en kjærlighetshistorie mellom en palestinsk mann i Jerusalem og en palestinsk kvinne i det israelsk-okkuperte Ramallah. Filmen har en surrealistisk form.[1]
På grunn av den politiske situasjonen er kvinnen forhindret fra å forlate Ramallah. Siden de ikke kan krysse den israelske kontrollposten mellom de to byene, møtes paret på et øde sted like ved siden av. For å takle presset av beleiringen og bevare kjærligheten leker paret med fantastiske fluktplaner. Fortrengt begjær begynner å frembringe voldelig gjengjeldelse og deres sinte hjerter slår tilbake med kraftfulle salver av spektakulær fantasi. En dag slipper de opp en rød ballong påmalt portrettet til Yasir Arafat. Dette skaper panikk blant de israelske. I en absurd drømmescene lar kvinnen det israelske kontrolltårnet falle sammen ved bare å passere det uten å ense soldatene med sikringen utløst og automatgeværet i stilling.
Filmen skildres dels gjennom drømmescener, dels faktascener fra sykehus, dels absurde situasjoner med mentalt forstyrrete mennesker. Hele tiden er konflikten et bakteppe, og seerne minnes om den gjennom at ferskenkjerner forandres til håndgranater og pulveriserer en stridsvogn.
Filmen vakte betydelig oppmerksomhet. I 2002 vant både jury- og kritikerprisen ved Filmfestivalen i Cannes. Den ble i tillegg nominert til Gullpalmen. Den vant samme år en European Film Award, samt en Silver Hugo ved Chicago International Film Festival.
Gud griper inn fikk bra kritikker og har oppnådd 81 % på Rotten Tomatoes.[2]
Filmen ble forhindret fra å bli vurdert til en Oscar-nominasjon i kategorien beste utenlandske film på grunn av at Academy of Motion Picture Arts and Sciences mente at Palestina ikke var en stat.[1] Dette til tross for at både Taiwan og Wales tidligere hadde hatt filmer nominert.
I 2006 ble den palestinske filmen Paradis nå! Oscar-nominert. Den ble dermed den første palestinske filmen som ble nominert.
(utvalg)