I denne artikkelen vil vi utforske og analysere ulike aspekter knyttet til Grønlandshavet. Fra dens opprinnelse og historie til dens relevans i dag, gjennom dens innvirkning på samfunnet og dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Langs disse linjene vil vi fordype oss i Grønlandshavet for å forstå dens betydning og implikasjoner, samt for å reflektere over dens rolle i dagens verden. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi søke å belyse dette temaet og tilby et berikende perspektiv for leseren.
Grønlandshavet | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Kongeriket Danmark Norge Grønland Danmark | ||
Type | Hav | ||
Areal | 1 205 000 km²[1] | ||
Dybde | 4 846 m (maks) 1 450 m (snitt)[1] | ||
Volum | 1 747 250 km³ | ||
Del av | Polhavet | ||
![]() Grønlandshavet 76°40′08″N 8°10′14″V | |||
Grønlandshavet er havområdet som ligger mellom Island, Jan Mayen, Svalbard og Grønland. I nord danner linja mellom nordspissen av Spitsbergen og nordspissen av Grønland grense mot Polhavet. Mot Norskehavet avgrenses Grønlandshavet av ei linje fra Sørkapp på Svalbard, over Jan Mayen til østspissen av Island. I sørvest danner linja fra nordvestspissen av Island til Kapp Nansen på Grønland (68°15'N) grense mot Atlanterhavet. I mange sammenhenger regnes Grønlandshavet som en del av Norskehavet. Grønlandshavet blir ofte definert som å være en del av Nordishavet, og andre ganger som en del av Atlanterhavet.
I nord danner Nansenryggen fra nordkysten av Svalbard til nordkysten av Grønland overgangen til Polhavet, mens Mohnryggen mellom Jan Mayen og sørspissen av Svalbard avgrenser Grønlandshavet mot Norskehavet. I de sentrale områdene har Grønlandshavet et dyp på ca. 3500 m. Utenfor kysten av Nordøst-Grønland har kontinentalsokkelen en bredde på opptil 200 km, mens kontinentalskråningen ned mot dyphavsbassenget befinner seg nær land utafor Spitsbergen.