Grógaldr
I dag er Grógaldr et svært relevant tema som påvirker ulike aspekter av livene våre. Dens innflytelse strekker seg til områder som teknologi, helse, politikk, kultur og samfunnet generelt. Dens betydning ligger i innvirkningen den har på våre daglige beslutninger, på måten vi forholder oss til miljøet på og på måten vi forstår verden rundt oss på. Gjennom historien har Grógaldr utviklet seg og skapt betydelig debatt, innovasjon og endring. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan Grógaldr har formet og påvirket vår nåtid, og hva vi kan forvente av fremtiden.
Grógaldr er et dikt fra Den eldre Edda. Det er det første av to dikt som i dag vanligvis publiseres under tittelen Svipdagsmál. Diktene ble funnet i manuskripter på 1600-tallet. Sammenhengen mellom de to diktene ble først påvist av Svend Grundtvig i 1854.
Diktet handler om Svipdag som maner sin mor, Groa, opp fra de døde, så hun kan hjelpe ham mot den onde stemoren som tvinger ham til å forsøke å befri Menglød som sitter fanget på borgen sin. Som nekromantiker lykkes han i å vekke sin døde mor, og diktet er en oppramsing av tryllesangene hun bruker for å beskytte sønnen.[1]