Gruppetenkning
I denne artikkelen vil vi utforske i detalj Gruppetenkning, et tema av stor relevans i dag. Opp gjennom historien har Gruppetenkning vært gjenstand for debatt og kontrovers, og skapt stor interesse både i akademia og i folkelivet. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Gruppetenkning spilt en grunnleggende rolle i ulike sfærer av menneskelivet. Gjennom en uttømmende analyse vil vi undersøke de ulike aspektene knyttet til Gruppetenkning, fordype oss i dens betydning, dens implikasjoner og dens relevans i samtiden. Uten tvil er Gruppetenkning et tema som fortjener å bli utforsket på en dyp og detaljert måte, for å forstå dens innflytelse og rekkevidde i dagens samfunn.
 | Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: - med sine 3 720 bytes sammenlignet med den engelske på 58,396 bytes er artikkelen nå på 6,37% av den engelske og har stort potensial for å utvides og utbedres. Artikketeksten trenger sterkt til forbedring bør omskrives i samsvar med referanser. Den engelske artikkelen tillegger Janis 8 sypmtomer og her listes 7. Beskrivelsene virker ikke tillitvekkende. Artikkelen har heller ingen ting om Grisebukta og det manglende samsvaret med den engelske artikkelen er påfallende. ' |
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Gruppetenking er et begrep videreutviklet av psykologen Irving Janis i 1972 som betegner prosesser i sosiale grupper som kan få grupper til å treffe dårlige eller irrasjonelle beslutninger. Beslutningene blir ofte tatt for å opprettholde harmoni eller konformitet innad i gruppen.
Symptomer på gruppetenkning
Gruppetenkning oppstår som følge av en rekke forhold som hersker i sosiale grupper. Forskerne Janis, Herek og Huth framla i 1977 syv symptomer på gruppetenkning:
- Manglende utredning av andre alternativer
- Dette symptomet anses som tilstedeværende når gruppen ikke tar i betraktning mer enn to alternativer. I en reflektert gruppe som jobber ut fra å finne det, objektivt sett, beste målet vil alltid innhenting av mange alternativer (selv de man ikke liker) være nødvendig.
- Unnlate å tydeliggjøre målene ved handlinger
- En god beslutningsprosess bør ende med et konkret og realistisk mål for hva man ønsker å oppnå. Gruppetenkning hindrer dette arbeidet, og gjør at individene i gruppen ikke kommer fram til hva de konkret ønsker å oppnå med sin handlemåte, men heller jobber ut fra en vag forestilling om målet.
- Manglende vurdering av store risikoer og kostnader av det foretrukne valget
- Medlemmene av gruppen vil ikke undersøke hvilke risikoer og ulemper som følger av den ønskede handlemåten. I den grad disse blir lagt merke til vil det være med en form for undervurdering og likegyldighet.
- Dårlig søk etter relevant informasjon
- For å kunne ta en god avgjørelse er det nødvendig å ha så mange fakta om det aktuelle emnet som mulig. Denne informasjonen bør samles fra alle relevante kilder og vurderes nøye før avgjørelsen tas. Gruppetenkning hindrer typisk dette informasjonssøket, slik at medlemmene av gruppen har tilgang til liten informasjon om det emnet de behandler.
- Skjev vektlegging av den tilgjengelige informasjonen
- I tillegg til at gruppetenkning fører til mangelfull innhenting av informasjon, vil ikke den informasjonen som blir hentet vurdert på en objektiv måte. Beslutningstakere som har fått en gruppetenkningssituasjon seg imellom vil nedvurdere relevansen av den info som taler mot deres ønskede handlemåte. Gruppen vil og overdrive betydningen av understøttende info.
- Ingen revurdering av alternativer som tidligere er blitt avvist
- I en gruppe der alle i utgangspunktet er enige med hverandre og der dissidenter fryses ut vil det være liten tilbøyelighet til å stoppe opp og se seg tilbake. Er det helt sikkert det ikke finnes et bedre alternativ? En av egenskapene ved gruppetenkning er at det hindrer en reflektert prosess der retrospeksjon er en selvsagt del.
- Dårlig utarbeiding og gjennomføring av planer for overvåking og beredskap
- Når gruppen har kommet fram til en avgjørelse vil de sjelden ha en konkret og realistisk plan for hvordan de skal sette sine ideer ut i livet. Det vil være en opplevelse av at siden deres beslutning er den eneste rette vei å gå, da kan det vel umulig oppstå problemer?
Referanser
Kilder
- Herek, G. M., Huth, P., Janis, I. L.: Decision making during international crises: Is quality of process related to outcome?, Journal of conflict resolution, 31(2), 1987, 203-226
- Herek, G. M., Huth, P., Janis, I. L.: Quality of U.S. decision making during the Cuban missile crisis: Major errors in Welch's reassessment. Journal of conflict resolution, 33(3), 1989, 446.459
- Janis, I. (1972): Victims of Groupthink. Boston: Houghton Mifflin company, (s.1-29)
- Janis, I. (1972): Victims of groupthink. Boston: Houghton Mifflin Company, (s.184-198)