I dagens verden har Grunnforskning blitt et tema med stor interesse og relevans. Med utviklingen av teknologi og globalisering blir flere og flere mennesker påvirket på en eller annen måte av Grunnforskning. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens økonomiske implikasjoner, har Grunnforskning generert stor debatt og analyser på forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj og uttømmende de forskjellige dimensjonene til Grunnforskning, for å forstå dens betydning i den moderne verden og dens innflytelse på livene våre.
Grunnforskning er grunnleggende forskning som har som formål å føre til ny innsikt (teoretisk kunnskap), uten at den nødvendigvis gir umiddelbar gevinst i økonomi eller kunnskap. Grunnforskning som begrep anvendes som motsetning til anvendt forskning. Sistnevnte er forskning som utnytter grunnforskningens resultater for å løse praktiske, definerte problemer.
Grunnforskning er forskning i et langsiktig perspektiv hvor målet ikke alltid er synlig. Av den grunn betraktes det som viktig at grunnforskningen er fri, og ikke styrt av kommersielle betingelser. Grunnforskning begrunnes ofte med at en mener ny kunnskap har en klar verdi i seg selv. Det argumenteres ofte for bevilgninger til grunnforskning ved å vise til at store vitenskapelige framskritt svært ofte er et resultat av grunnforskning. Ettersom grunnforskning ikke alltid fører til umiddelbare praktiske resultater er grunnforskning i all hovedsak finansiert av det offentlige eller veldedige stiftelser.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) definerer forskning på følgende vis:[1]
Forskning i seg selv har både kulturelle og instrumentelle begrunnelser. De kulturelle begrunnelsene handler om at forskning «gir oss ny kunnskap om oss selv og våre omgivelser og dermed bidrar til å utvikle vår kultur og sivilisasjon.» Forskningen vektlegger åpenhet, etterprøvbarhet og kritisk tenkning, noe som også bidrar til å sikre et velfungerende demokrati og en konstruktiv samfunnsdebatt.[2]