Grigorij Neujmin

Emnet for Grigorij Neujmin er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i det siste. Med sin relevans i dagens miljø er det ikke overraskende at det har blitt gjenstand for en rekke debatter og analyser. Betydningen av Grigorij Neujmin strekker seg til ulike områder, fra politikk til populærkultur, og påvirker våre oppfatninger og beslutninger. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Grigorij Neujmin, og undersøke dens innvirkning og relevans i det moderne samfunn. Gjennom en omfattende og kritisk tilnærming tar vi sikte på å kaste lys over dette emnet og gi en dypere forståelse av dets betydning og implikasjon i våre daglige liv.

Grigorij Neujmin
Født		22. des. 1885[1] Tbilisi[2]
Død		17. des. 1946[2] (60 år) St. Petersburg
Beskjeftigelse		Astronom, sakprosaforfatter
Utdannet ved		fakultet for fysikk og matematikk ved Universitetet i St. Petersburg
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Den russiske republikk Sovjet-Russland Sovjetunionen
Gravlagt		Pulkovo Observatory cemetery
Utmerkelser		Arbeidets røde fanes orden
Grigorij Neujmin på Commons

Grigorij Nikolajevitsj Neujmin (russisk: Григорий Николаевич Неуймин) (født 22. desember 1885^jul./ 3. januar 1886^greg., død 17. desember 1946) var en russisk/sovjetisk astronom.

Han oppdaget i alt 74 asteroider, hvorav de mest kjente er 951 Gaspra^[3] og 762 Pulcova. Han var også oppdager eller med-oppdager av et antall periodiske kometer, inkludert 25D/Neujmin, 28P/Neujmin, 42P/Neujmin, 57P/du Toit-Neujmin-Delporte og 58P/Jackson-Neujmin. Månekrateret Neujmin er oppkalt etter han, i likhet med asteroiden 1129 Neujmina.

Han gjorde sine observasjoner ved Simeiz-observatoriet på Krim.

Referanser

1. ^ oppført som Grigory Neujmin, pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017
2. ^ ^{a b} Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Неуймин Григорий Николаевич, besøkt 28. september 2015
3. ^ Govert Schilling (17. desember 1994). «What's Dvorak doing on Mercury?». New Scientist.