I dagens verden har Grenafylke blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på feltet til amatører, Grenafylke har fanget oppmerksomheten til mange og har etablert seg som et relevant og uunngåelig tema på ulike områder av livet. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på hverdagen, har Grenafylke skapt en konstant debatt og har motivert eksperter til å fordype seg i studien. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Grenafylke og diskutere betydningen i den nåværende konteksten.
Grenafylke (norrønt: Grænafylkí) var ett av de historiske fylkene i Norge, som inngikk i Borgartingslag. Det opprinnelige Grenafylke omfattet Grenland, distriktet omkring Norsjø i Nedre Telemark, og kystdistriktene Grenmar (ved Langesundsfjorden) og Vestmar (vest for Langesundsfjorden). Betegnelsen gikk ut av bruk på 1200-tallet.
Den ser ut til at hele Grenland utgjorde en eneste skipreide:[1]