I denne artikkelen skal vi snakke om Greater London Authority, et tema som har vekket interesse og debatt på ulike områder. Greater London Authority er et konsept som har vakt nysgjerrighet og kontrovers gjennom historien, og har generert stor innvirkning på samfunnet og måten mennesker omgås hverandre på. Vi vil undersøke ulike aspekter knyttet til Greater London Authority, fra dets opprinnelse og utvikling, til dets involvering i hverdagen. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og meninger om Greater London Authority, med sikte på å gi en helhetlig og berikende visjon om dette svært relevante temaet.
Greater London Authority (GLA) er den lokale myndigheten som administrerer Stor-London. GLA ble opprettet 3. juli 2000 og består av en valgt borgermester og Londonforsamlingen med 25 medlemmer.
GLA erstatter til en viss grad Rådet for Stor-London (Greater London Council – GLC), som ble avskaffet av statsminister Margaret Thatcher i 1986. GLA ble etablert for å koordinere Stor-Londons bydeler, og borgermesterens rolle er å gi London et felles ansikt utad. Borgermesteren legger frem forslag til politikk og myndighetens budsjett, og utnevner ledere til byens transport- og utviklingsetater. Londonforsamlingen fører tilsyn med borgermesterens virksomhet og må godkjenne, og eventuelt endre, budsjettet.
Selv om GLA har mindre makt enn det tidligere Rådet for Stor-London, har det også fått noen fullmakter som det tidligere Rådet ikke hadde, som å utnevne medlemmer av styret for Scotland Yard.
GLAs ansvarsområder er:
Per 2006 genererer London 42 millioner tonn med utslipp av klimagasser, 7 prosent av det totale utslippet i Storbritannia. 44 prosent av dette kommer fra bolighus, 28 prosent fra kommersielle anlegg, 21 prosent fra transport og 7 prosent fra industrien.[1]
Borgermesterens energistrategi [2] planlegger å redusere nivåene for utslipp av klimagasser med 20 prosent innen 2010 og med 60 prosent innen 2050. Virkemidler for å oppnå dette målet er blant annet å opprette London Climate Change Agency, London Energy Partnership,[3] og opprettelsen av det internasjonale samarbeidet Large Cities Climate Leadership Group for å ta et globalt lederskap i reduksjon av klimagasser.[4]