Gravitasjonslinse
I dagens verden har Gravitasjonslinse fått betydelig relevans. Både i dagliglivet og i ulike fagfelt har Gravitasjonslinse skapt en betydelig innvirkning. Denne trenden har vekket interessen til både eksperter og fans, som forsøker å bedre forstå dens innflytelse og rekkevidde. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Gravitasjonslinse, fra opprinnelsen og utviklingen til dens relevans i den nåværende konteksten. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å tilby et helhetlig syn på Gravitasjonslinse og dens innvirkning på dagens samfunn.
En gravitasjonslinse dannes når et ekstremt massivt legeme, slik som et sort hull, mørk materie eller en nøytronstjerne bøyer lyset som passerer den.
Denne kan brukes til å identifisere ellers usynlige legemet når speilbilder oppstår når objektet som bøyer strålene ligger mellom observatør og kilde. Dette er den vanligste metoden for å oppdage ellers usynlig legemer som sorte hull og nøytronstjerner.
Til og med solen bøyer lysstråler, noe som kan observeres ved en solformørkelse.
Ved hjelp av en gravitasjonslinse kunne en gruppe forskere fotografere stjernen Ikaros (offisielt navn MACS J1149+2223 Lensed Star 1), som er stjernen som ligger lengst unna jorden som noen gang er blitt fotografert som ikke er en supernova. Dens lys trenger 9 milliarder år å nå jorden.[1]
Referanser
- ^ «Farthest star photographed with cosmic lens, Hubble telescope：The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. april 2018. Besøkt 3. april 2018.