Grassmanns lov

I artikkelen vi presenterer i dag vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Grassmanns lov, utforske dens mange fasetter og dens relevans i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi undersøke i detalj hvordan Grassmanns lov har spilt en grunnleggende rolle i folks liv, i historien, i kulturen, i næringslivet, i teknologien eller på et hvilket som helst annet felt du kan forestille deg. Gjennom en uttømmende og berikende analyse vil vi avdekke de mest relevante og overraskende aspektene ved Grassmanns lov, og tilby våre lesere en bred og komplett visjon om dette spennende emnet.

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Grassmanns lov, formulert av Hermann Grassmann, er en dissimilatorisk fonologisk prosess som fant sted i urgresk og urindoiransk. Den sier at når en aspirert konsonant var etterfulgt av en annen aspirert konsonant i den neste stavelsen, mista den første konsonanten aspirasjonen.

Noen eksempler på effekten av Grassmanns lov i gresk:

• θύω 'jeg ofrer (et dyr)'
• ἐτύθη 'det blei ofra'

• θρίξ 'hår'
• τρίχες 'hår (flertall)'

• θάψαι 'å begrave'
• τάφος 'en grav'

Autoritetsdata