I dagens verden er Granvinsfjorden et tema som interesserer et stort antall mennesker. Enten på grunn av dens relevans i samfunnet, eller dens innvirkning på folks daglige liv, fortsetter Granvinsfjorden å generere debatter og diskusjoner på ulike områder. Fra sin opprinnelse til dens mulige konsekvenser har Granvinsfjorden opprettholdt interessen til akademikere, eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Granvinsfjorden, analysere betydningen, implikasjonene og utviklingen over tid.
Granvinsfjorden er en arm av Hardangerfjorden i Voss (tidligere i Granvin kommune) og Ullensvang kommuner i Vestland. Fjorden er rundt ti kilometer lang, og bredden er for det meste under en kilometer. Fjorden har innløp fra Indre Samlafjorden mellom Furenes ved Tjoflot i østsida og Håstabbenes i vest, og går derfra i nordøstlig retning inn til tettstedet Granvin i fjordbunnen. Fjorden har bratte sider og er omgitt av opp til 1 200 meter høye fjell.[2] Fjorden danner et basseng på omkring 200 meters og bunnen faller ved munningen bratt ned til hovedfjordens bunn slik at Granvinsfjorden danner en undersjøisk hengende dal.[3]
Riksvei 7 går langs hele vestsida av fjorden, hvor bygda Kvanndal ligger, rundt to kilometer inn i fjorden. Herfra er det fergeforbindelse over Hardangerfjorden til Utne og Kinsarvik. Tre kilometer lenger inne ligger bygda Folkedal. På østsida, tvers over fjorden fra Folkedal, ligger bygda Hamre. Mellom disse bygdene og fjordbunnen er det ingen større bosetninger.
Hardangerbana (også kalt Voss–Eidebanen og Granvinbanen) hadde endestasjon ved Granvinsfjorden. Granvin var et av knutepunktene for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap og ga forbindelse mellom Bergen og de indre bygdene i Hardanger. Granvin havn fungerte som overgang for godstransport mellom båt og jernbanenettet.[4][5]