I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Granville Bantock i det moderne samfunnet. Granville Bantock er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og har skapt intens debatt og analyse innen flere fagfelt. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Granville Bantock vært gjenstand for uendelig forskning og refleksjoner. I denne artikkelen skal vi undersøke hvordan Granville Bantock har formet verden i dag og hvilke implikasjoner det har for fremtiden. I tillegg vil vi analysere ulike perspektiver på Granville Bantock, og gi en omfattende og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag.
Granville Bantock | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. aug. 1868[1][2][3][4]![]() London[5] | ||
Død | 16. okt. 1946[5][6]![]() London[5] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, koreograf, dirigent ![]() | ||
Utdannet ved | University of Birmingham Royal Academy of Music | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Gravlagt | Golders Green Crematorium[5] | ||
Utmerkelser | Knight Bachelor | ||
Granville Ransome Bantock (født 7. august 1868 i London, død 16. oktober 1946) var en britisk komponist og dirigent.[7]
Bantock studerte komposisjon under Frederick Corder ved Royal Academy of Music i London. I 1908 etterfulgte Bantock Edward Elgar som professor of music ved University of Birmingham, en stilling han beholdt fram til 1934.[8] I tillegg til musikk for orkester, klaver og kor, skrev Bantock musikk for brassband – en type musikkorps han var særlig begeistret for.
Jean Sibelius' tredje symfoni ble tilegnet Granville Bantock.[9]