Grammatisk modus
Nå for tiden har Grammatisk modus blitt svært aktuelt i _var2-området. Dens betydning har overskredet grenser og har fanget oppmerksomheten til eksperter på området, så vel som allmennheten. Grammatisk modus har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser som søker å forstå dens innvirkning på _var3, og dens innflytelse på _var4. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Grammatisk modus, fra dets opprinnelse og utvikling, til dets implikasjoner i dagens samfunn. I tillegg vil vi analysere dens relevans i _var5-konteksten og dens fremtidige projeksjon.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Modus (latin modus, flertall modi) beskriver innenfor lingvistikken et verbs forhold til virkeligheten og intensjoner. Mange språk uttrykker forskjellige modi gjennom morfologi, ved å forandre (bøye) verbets form.
I tysk finnes det for eksempel tre modi: indikativ, konjunktiv og imperativ. I andre språk kan det finnes langt flere. Andre modi er optativ, kondisjonalis, jussiv og kohortativ.
I norsk finnes indikativ, imperativ og kondisjonalis i bruk i daglig språk, mens rester av konjunktiv (strengt tatt optativ)[trenger referanse] fremdeles eksisterer i former som «Leve kongen» og «Kunne vi bare vinne».
De germanske språk har en egen gruppe av verb, modale hjelpeverb, som brukes til å uttrykke modalitet i stedet for å endre på selve hovedverbet.