I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Grafikkprosessor, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Enten vi snakker om livet og prestasjonene til Grafikkprosessor, virkningen av Grafikkprosessor på dagens samfunn, eller de fremtidige implikasjonene av Grafikkprosessor, vil dette emnet garantert generere lidenskapelig debatt og refleksjoner av alle slag. Gjennom denne artikkelen vil vi dykke ned i ulike aspekter ved Grafikkprosessor, og undersøke dens betydning, utfordringer og potensielle muligheter. Uansett hvilket synspunkt du har på Grafikkprosessor, er vi sikre på at du vil finne denne artikkelen informativ, underholdende og innsiktsfull.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Grafikkprosessor eller GPU (Graphics Processing Unit) er mikroprosessoren som behandler grafikk i nyere datamaskiner. GPU fungerer på mange måter som CPU-en, men er dedikert til å behandle grafikkdata. GPU-en er ofte plassert på et eget kort eller enhet i datamaskinen (skjermkort), og får sine ordre og data fra hovedkortet.
Nyere GPU-brikker har som hovedoppgave å behandle, projisere og rasterisere geometriske 3D-data fra for eksempel videospill eller grafiske simuleringsprogrammer. De fleste GPU-er kan også avlaste prosessoren i 2D-grafiske operasjoner som for eksempel opptegning av grafiske brukergrensesnitt i «vanlige» programmer.
Kan ha mange innebygde komponenter som utfører spesifikke oppgaver eller tilføyer funksjoner. Som for eksempel TV-signal konverter, DVD-koding eller lignende. Nye typer kommer på markedet hele tiden og kapasiteten utvides konstant.
GPU selges ikke separat, men distibrueres gjennom en underleverandør som leverer disse integrert i grafikkort.