Betydningen av Gordon McQueen i dagens samfunn er ubestridelig. Hver dag blir Gordon McQueen et tema for debatt og refleksjon på ulike områder, enten det er innen politikk, vitenskap, underholdning eller kultur. Gordon McQueen vekker interessen og nysgjerrigheten til mennesker, som søker å forstå dens innvirkning på deres liv og verden rundt dem. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Gordon McQueen, fra opprinnelsen til dens utvikling i dag. Vi vil analysere dens innflytelse på våre daglige beslutninger, så vel som på utviklingen av samfunnet som helhet.
Gordon McQueen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 26. juni 1952[1]![]() Kilwinning | ||
Død | 15. juni 2023[2]![]() Hutton Rudby | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener ![]() | ||
Far | Tom McQueen | ||
Barn | Hayley McQueen | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Sport | Fotball | ||
Posisjon | Midtstopper | ||
Høyde | 1,91 meter[3] | ||
Klubb(er) | Manchester United (1978–1985) Seiko SA (1985–1985) Leeds United AFC (1972–1978) St. Mirren FC (1970–1972) Skottlands herrelandslag i fotball (1974–1981) |
Gordon McQueen (1952–2023) var en skotsk fotballspiller. Han spilte midtstopper for Leeds United, Manchester United og Skottlands landslag.
McQueen var keeper på skolelaget, men byttet til midtstopper. Han signerte kontrakt med St. Mirren i en alder av 18 år. I 1972 signerte han en femårskontrakt med Leeds for en overgangssum på 30 000 pund.[4]
McQueen spilte seks kamper i sin første sesong for Leeds, men gikk glipp av finalen i FA-cupen. McQueen spilte seg inn på laget og var med det meste av sesongen 1973-74, da Leeds vant ligaen og spilte 29 kamper uten tap i starten av sesongen. McQueen spilte en viktig rolle som Norman Hunters partner i midtforsvaret og arvtaker for Jack Charlton (som la skoene på hylla i 1973). På slutten av sesongen ble McQueen tatt ut på Skottlands landslag, og debuterte mot Belgia.[5]
McQueen og Hunter dannet en sterk forsvarerduo de kommende sesongene, ikke minst i serievinnercupen, der McQueen også scoret tre mål. McQueen var utestengt i finalen etter å ha blitt utvist i semifinalen mot Barcelona. I finalen tapte Leeds 0–2 mot Bayern München.[6]
McQueen fikk fast plass på Skottlands landslag, og var med i VM-troppen i Argentina. Der fikk han imidlertid ikke spille på grunn av skader. Han spilte sin siste landskamp for Skottland i 1981. I alt spilte han 30 landskamper og scoret fem landslagsmål.[5]
I februar 1978 gikk McQueen fra Leeds til Manchester United for 495 000 pund. McQueen hjalp Manchester United til FA Cup-finalen i 1979, der han scoret ett av Uniteds mål i 2–3-tapet mot Arsenal. I 1983 var han med på vinne FA-cupen, da Machester United slo Brighton 4–0 etter omkamp (det første oppgjøret endte 2–2). Den samme sesongen var han med på å tape ligacupfinalen mot Liverpool.[7]
McQueen var i Manchester United fram til 1985, da han forlot klubben etter at rivalen Paul McGrath tok plassen hans som mitstopper. Karrieren på Elland Road og Old Trafford endte med 161 kamper og 19 mål for Leeds, og 220 kamper og 25 mål for Manchester United. Han tok farvel med Old Trafford i 1985 og spilte resten av karrieren i Hongkong for klubben Seiko.[4]
En kort periode var han manager for den skotske klubben Airdrieonians. Da McQueens venn og tidligere lagkamerat Bryan Robson ble manager for Middlesbrough, slo McQueen følge som trener for reservelaget. Han forlot klubben samtidig som Robson, og var siden ekspertkommentator for TV-kanalen Sky Sports.[8]