I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Gol prestegjeld, utforske dens forskjellige fasetter, dens innvirkning på _var2-feltet, og de ulike meningene og posisjonene som eksisterer rundt dette emnet. Fra sin opprinnelse til sin tilstedeværelse i dag har Gol prestegjeld vekket interesse og debatt blant både eksperter og entusiaster. Gjennom en grundig og streng analyse vil vi søke å kaste lys over nøkkelaspekter ved Gol prestegjeld, undersøke dens innflytelse på _var3 og dens potensial til å transformere fremtiden til _var4. Denne artikkelen har også som mål å gi leseren et fullstendig og balansert syn på Gol prestegjeld, og tilbyr et flerdimensjonalt perspektiv som inviterer til refleksjon og åpen dialog.
Gol prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hallingdal prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Gol kommune i Buskerud fylke, og hovedkirken var Gol kirke.
Gol prestegjeld og dets sogn er nå en del av Gol kirkelige fellesråd underlagt Hallingdal prosti.
Gǫrðar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Gol antas å være lagt under Nes prestegjeld i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
Ved kgl.res. av 17. desember 1836 ble Nes prestegjeld delt i to, ved at de nordlige Gol og Hemsedal sogn ble skilt ut som eget Gol prestegjeld.[4]
Gol prestegjeld dannet grunnlaget for Gol i Hallingdal formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[6]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[7]