I våre dager er Gløta (Engerdal) et tema som er på alles lepper og som ikke går upåaktet hen i dagens samfunn. Dens betydning og relevans blir stadig tydeligere etter hvert som analysen blir dypere. Gløta (Engerdal) har generert et bredt spekter av meninger og standpunkter, både for og imot, noe som har vakt stadig debatt på ulike områder. I denne artikkelen vil vi fullt ut utforske virkningen Gløta (Engerdal) har hatt på våre daglige liv, så vel som dens implikasjoner for nåtid og fremtid. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene som eksisterer rundt Gløta (Engerdal), med sikte på å gi en helhetlig og kontrastert visjon om dette gåtefulle temaet.
Gløta | |||
---|---|---|---|
Land | ![]() | ||
Fylke | Innlandet | ||
Kommuner | Engerdal | ||
Lengde hovedløp | 2,5 km | ||
Nedbørfelt | 1 795,46 km²[1] | ||
Start | Femund | ||
– Høyde | 662 moh. | ||
– Koord. | 61°56′07″N 11°52′03″Ø | ||
Munning | Isteren | ||
– Høyde | 646,3 moh. | ||
– Koord. | 61°56′12″N 11°49′37″Ø | ||
Gløta er en nokså kort elvestrekning fra utløpet av Femund til innløpet i Isteren i Engerdal. Elva renner vestover fra Gløten, som er en bukt i Femund nær sørenden. Hele elvestrekningen ligger i statsallmenning. Elva er storsteinet, dyp og stri.[2]
I 2007 gjorde Engerdal fjellstyre en undersøkelse av harr- og ørretbestanden i elva. Dette på grunn av at det ble tatt mye småfisk til tross for at minstemålet var satt opp fra 25 til 30 cm. Det ble konkludert med at elva sannsynligvis tjener som oppvekstområde for storørret til både Femund og Isteren, og at større fisk derfor vandrer ut av elva.[3] Det ble senere samme år fastsatt nye fiskeregler, som snudde minstemål til størstemål.[4]
Undersøkelser i 2008 indikerer at den økologiske tilstanden i elva er god, og det er heller ikke funnet tegn til forsuring.[5]