Gjøvik prestegjeld
I dag har Gjøvik prestegjeld blitt et mye diskutert tema av interesse for både eksperter og allmennheten. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Gjøvik prestegjeld vært gjenstand for en rekke forskning og debatter på ulike områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten av Gjøvik prestegjeld, analysere dets ulike perspektiver og gi et omfattende syn på dets relevans i samtidsverdenen. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens innvirkning på den globale økonomien, fortjener Gjøvik prestegjeld detaljert og kritisk oppmerksomhet for å forstå dens sanne rekkevidde i samfunnet vårt.
Gjøvik prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Toten prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Gjøvik kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Gjøvik kirke.
Gjøvik prestegjeld og dets sogn er nå en del av Gjøvik kirkelige fellesråd underlagt Toten prosti.
Historikk
Kjøpstaden Gjøvik ble opprettet 1. januar 1861 på grunn tilhørende gårdene Hunn, Øvre og Nedre Gjøvik og Vigengen i Vardal prestegjeld, og ble senere utvidet 1921 og 1955. Gjøvik prestegjeld ble etablert da Gjøvik by ble fraskilt Vardal prestegjeld, gjeldende fra 1. oktober 1940.
Ved kronprinsresolusjonen den 29. juni 1955 – som hadde virkning fra 1. juli samme år, ble deler av Vardal kommune overført til Gjøvik. Dagens Gjøvik kommune ble dannet 1. januar 1964 ved sammenslåing av Gjøvik, Vardal (unntatt Sørligrenda), Snertingdal og Biri kommuner.
Prestegjeldet som administrativ enhet ble faset ut av Den norske kirke fra 2004 og blir ikke lenger brukt.
Kirkesogn
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[1]
Referanser
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.