Gjersjøen
I denne artikkelen skal vi snakke om Gjersjøen, et tema som har vekket interesse og debatt på ulike områder. Gjersjøen er et konsept som har vakt nysgjerrighet og kontrovers gjennom historien, og har generert stor innvirkning på samfunnet og måten mennesker omgås hverandre på. Vi vil undersøke ulike aspekter knyttet til Gjersjøen, fra dets opprinnelse og utvikling, til dets involvering i hverdagen. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og meninger om Gjersjøen, med sikte på å gi en helhetlig og berikende visjon om dette svært relevante temaet.
| Gjersjøen | |||
|---|---|---|---|
 Gjersjøen vinteren 2010. Svartskog i bakgrunnen | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Akershus | ||
| Kommune | Nordre Follo, Ås | ||
| Areal | 2,64 km²[1] | ||
| Høyde | 40 moh.[1] | ||
| Dybde | 63,5 m (maks)[2] | ||
| Posisjon | |||
 Gjersjøen 59°47′00″N 10°47′00″Ø | |||
Gjersjøen er en innsjø i Nordre Follo og Ås kommuner i Akershus. Sjøen er 2,64 km², ligger 40 meter over havet og har et maksimaldyp på 63,5 meter.[1][2] Gjersjøen er drikkevannskilde for Oppegård og Ås kommuner.
Gjersjøen får tilrenning fra Kolbotnvannet via Kantorbekken i nordøst, og langs E 18 fra sør kommer Vassflobekken. I sørøst kommer Dalsbekken fra Nærevannet via Midsjøvannet og Rullestadtjernet, samt Tussebekken fra Tussetjern og flere småtjern i Sørmarka. Gjersjøen har avrenning til Bunnefjorden gjennom Gjersjøelva som munner ut like sør for Hvervenbukta. Det er en del forskjellige arter fisk i innsjøen som abbor, gjedde, mort og flere karpearter som brasme, sørv og ørekyt. Gjørs er satt ut og det er også registrert ål og kreps i sjøen. På 1970-tallet ble det meldt observasjon av hork, men bekreftelse på dette er ukjent.
Den sørlige delen, Slorene, er naturvernområde (våtmarksområde), etter plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 6.[3]
Det var billøp og motorsykkelløp på isen på Gjersjøen 12. februar 1922. Sirka 40 biler og 25 motorsykler deltok i fire klasser - avhengig av sylindervolum. Hver vinter fram til 1929 arrangerte KNA kappkjøring.[4]
Se også
Referanser
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. februar 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. februar 2015
- ^ Faktaark, PURA
- ^ Oppegård Avis (21. januar 2020)