I denne artikkelen skal vi snakke om Gjøvik Hockey og dens innvirkning på samfunnet vårt. Gjøvik Hockey er et tema som har fått stor aktualitet de siste årene, og vekker interessen hos både eksperter og allmennheten. Dens innflytelse dekker ulike aspekter av våre daglige liv, fra økonomi til kultur, inkludert politikk og teknologi. Gjøvik Hockey er et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortsetter å skape debatt og refleksjon på alle områder. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Gjøvik Hockey og analysere dens betydning i vårt nåværende samfunn.
Gjøvik Hockey | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Liga | 1. divisjon (2022/23) | ||
Grunnlagt | 19. august 1990 | ||
Beliggenhet | ![]() | ||
Arena | Gjøvik Olympiske Fjellhall | ||
Kapasitet | 5 800 | ||
Lagfarger | |||
Organisasjon | |||
General Manager | ![]() | ||
Hovedtrener | ![]() | ||
Meritter | |||
Norgesmester | (0) | ||
Seriemester | (0) | ||
Annet | |||
Nettside | Offisielt nettsted |
Gjøvik Hockey tidligere kjent som Gjøvik Mammuts er en ishockeyklubb fra Gjøvik, innlandet som spiller sine hjemmekamper i Gjøvik Olympiske Fjellhall. A-lag har stort sett spilt i 1. divisjon, og aldri greid å ta steget opp blant de beste i Norge. Klubben har de siste sesongene hatt drøyt 200 aktive, inkludert de som er med på hockeyskolen, og stiller lag i mange yngre årsklasser, samt to seniorlag. B-lag til Gjøvik er Gjøvik 2 de spiller i 4.divisjon. [1]
En kompisgjengen som hadde drevet på Vardal begynte etter hvert å se seg om etter bedre muligheter for å trene, og da det ikke fantes noen ishall på Gjøvik, ble Gjøvik stadion tatt i bruk, samt at istid ble leid i Kristins hall på Lillehammer. Veien til ishall virket nok lang, men en septemberdag i 1988 forandret alt seg da Lillehammer fikk tildelt OL.
Gjøvik Hockey ble etablert i 19. august 1990, Siden Gjøvik Olympiske Fjellhall ble bygget til OL på Lillehammer i 1994, har klubben spilt hjemmekampene sine i dette idrettsanlegget. Samtidig som A-laget klatret oppover og etter hvert etablerte seg i toppen av etter å ha rykket opp til 1. divisjon etter 1995-96 sesongen. Ble det drevet godt i yngres avdeling. Det var lag i de fleste årsklasser, og både 1985-laget og 1989-laget hevdet seg meget godt på nasjonalt nivå for å nevne et par eksempler. I 1999 og 2003 mislyktes Gjøvik Hockey i forsøket på å kvalifisere seg til spill i Eliteserien.
Høsten 2005 ble Tor Nilsen ansatt som hovedtrener, å forsøket igjen på nytt å kvalifisere seg til UPC-ligaen våren 2006. Samme år ble den russiske verdensmester Aleksandr Smirnov ansatt som hovedtrener, COBA som sportsjef.[2] Dem ble i Gjøvik bare en sesong. Derfra gikk det bare en vei for klubbens A-lag, som før 2011/12-sesongen måtte ta steget ned i 2. divisjon som følge av økonomiske utfordringer. Klubben har brukt de siste årene på å bygge opp igjen en bedre økonomi, men har hele veien hatt et A-lag som i dag er sterkt preget av Gjøvik-gutter. I yngres avdeling jobbes det i dag godt, og hockeyskolen har de siste årene vært en suksess. Dette har ført til flere nye lag i klubben de siste årene, og A-laget rykket opp til 1. divisjon etter sesong 2015/16 etter at Nes trakk sitt A-laget, har Gjøvik siden vært i 1. divisjon. [3] I 2017 ble Gjøvik Hockey en farmerklubb og inngikk først et samarbeide med Lillehammer. [4] [5] I 2021 inngikk klubben et samarbeide med Storhamar. [6]
# | Lag | K | S | OS | OT | T | Mål | ± | P |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Nidaros | 12 | 11 | 0 | 0 | 1 | 58–25 | 33 | 33 |
2 | Ringerike | 13 | 10 | 0 | 1 | 2 | 59–29 | 30 | 31 |
3 | Gjøvik | 13 | 8 | 1 | 1 | 3 | 58–36 | 22 | 27 |
4 | Manglerud Star | 13 | 3 | 3 | 2 | 5 | 41–45 | −4 | 17 |
5 | Grüner | 13 | 4 | 1 | 2 | 6 | 51–47 | 4 | 16 |
6 | Ski | 13 | 2 | 2 | 1 | 8 | 33–56 | −23 | 11 |
7 | Kongsvinger | 13 | 2 | 1 | 2 | 8 | 25–58 | −33 | 10 |
8 | Hasle-Løren | 12 | 2 | 1 | 0 | 9 | 32–61 | −29 | 8 |
Sist oppdatert: 15. november 2024 · Kilde · Rediger |
Rekord | Spiller | Nasjonalitet | Antall | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Flest kamper | Henrik Svellet | ![]() |
225 | ||||
Flest poeng | Mattias Nilsson | ![]() |
114 | ||||
Flest mål | Jan Robin Furuseth Lereng | ![]() |
156 | ||||
Flest assist | Jan Robin Furuseth Lereng | ![]() |
154 | ||||
Flest poeng pr. sesong | Mattias Nilsson | ![]() |
83 | ||||
Flest mål pr. sesong | Thomas Paananen | ![]() |
49 | ||||
Flest assist pr. sesong | Jan Robin Furuseth Lereng | ![]() |
53 |
Klubbrekorder er basert kun på nyere historie.
Klubbens hederstegn Hederspucken tildeles personer som gjennom mange år har bidratt med å løse oppgaver på alle nivå for klubbens og utøvernes beste.
Klubbens hederstegn Hederspuckenpucken er en krystallpuck påført klubbens logo, samt diplom.