Gildet paa Solhoug

I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Gildet paa Solhoug, en problemstilling som har fått aktualitet i nyere tid. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og utvikler seg, er det viktig å være klar over de forskjellige fasettene til Gildet paa Solhoug og forstå dens innvirkning på hverdagen vår. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Gildet paa Solhoug for å gi en bred og fullstendig oversikt. I tillegg vil vi analysere implikasjonene som Gildet paa Solhoug har på ulike områder, fra politikk til folks daglige liv. Vi håper denne artikkelen er en nyttig og opplysende guide for de som er interessert i å dykke dypere inn i temaet Gildet paa Solhoug.

Skisse i fra innsiden av bakre perm i sufflørboka fra 1855, som antakelig viser husbonden Bengt i Henrik Ibsens egen strek.

Gildet paa Solhoug er et drama av Henrik Ibsen som hadde premiere ved Det norske Theater i Bergen den 2. januar 1856. Det ble også hans første suksessfulle stykke. Dermed ble det litt senere samme år også utgitt av Christian Tønsberg.


Handlingen

Margit, fruen til Solhaug, er ulykkelig gift og drømmer fortsatt om sin første kjærlighet, Gudmund Alfsøn. Hennes søster Signe har en beiler i Knut Gjæsling, men han er ustadig, og Margit ønsker å skjerme søsteren fra en dårlig allianse. Da Gudmund dukker opp i festlig lag på Solhaug, har han vært involvert i farlige intriger og har klart å forhindre et kongemord. Møtet mellom Margit og Gudmund blir vanskelig, og hun innrømmer at hun har ektet Bengt av ren resignasjon.

Gudmund forelsker seg i stedet i Signe, som også har passet på lyren for ham mens han var i utlandet. Dermed blir Knut Gjæsling sjalu. Han truer med å røpe for kongens fiender hvor Gudmund befinner seg dersom han ikke gir avkall på Signe. Margit har fått tak i en gift som Gudmund hadde med seg, som opprinnelig var bestemt for kongen. Denne forsøker hun å ta livet av husbonden Bengt med. Imidlertid rekker ikke Bengt å tømme begeret, før Knut Gjæsling vender tilbake og dreper ham i et basketak.

Gudmund får melding om at kongens onde kansler er død, og at han igjen kan ferdes fritt. Dermed kan han ekte Signe, mens Margit, lettet over ikke å ha fått et liv på samvittigheten, velger å gå frivillig i kloster.

Trivia

Referanser

  1. ^ «Skavlan, Olaf (Nordic Authors)». runeberg.org. Besøkt 15. november 2024. 
  2. ^ «Henrik Ibsens skrifter: Innledning til Gildet paa Solhoug, 1. versjon:». www.edd.uio.no. Arkivert fra originalen 19. desember 2024. Besøkt 15. november 2024. 
  3. ^ Einar Skavlan. xx#: . 1954. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.