Gerda Ring
I dagens verden har Gerda Ring fått enestående betydning. Både på et personlig og faglig nivå har Gerda Ring påvirket livene våre betydelig. Siden fremveksten har Gerda Ring blitt et tema med stor relevans, som har generert debatter, forskning og nyskapende utvikling. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Gerda Ring i forskjellige sektorer, dens utvikling over tid og implikasjonene den har for fremtiden. Uten tvil er Gerda Ring et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og det er vesentlig å forstå omfanget og konsekvensene i dagens samfunn.
| Gerda Ring | |||
|---|---|---|---|
 Gerda Ring, fotografert 1924 foto Ernst Rude / Oslo Museum | |||
| Født | 11. mai 1891[1] Kristiansand[1] | ||
| Død | 12. jan. 1999[2] (107 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmregissør | ||
| Ektefelle | Halfdan Christensen (1922–)[3] | ||
| Mor | Barbra Ring | ||
| Barn | Bab Christensen Pelle Christensen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[4] | ||
| Utmerkelser | Per Aabels ærespris (1981) Ridder av Nordstjerneordenen Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1956)[5][6] Kongens fortjenstmedalje i gull (1951)[5][6] | ||
| Aktive år | 1911-1981 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Gerda Ring (født 11. mai 1891 i Kristiansand, død 12. januar 1999 i Oslo) var en norsk skuespiller, instruktør og teatersjef. Hun debuterte i 1911 i København, og var knyttet til Nationaltheatret i Oslo fra 1912 til 1961. Hun var en av grunnleggerne og medlemmene av Det Norske Akademi.[7]
Skuespillerkarriere
Ring debuterte ved Nationaltheatret i 1912 i rollen som Hedvig i Vildanden. På 1930-tallet gikk hun gradvis over til instruktør ved teatret og fra 1939 utelukkende som instruktør. Hun ble pensjonist i 1961, men instruerte fire stykker ved teatret etter det; det siste oppdraget var Kjære løgnhals i 1981. Hun hadde også enkelte regioppgaver ved teatre i Danmark og Island.
Ring filmdebuterte i 1914 i den danske stumfilmen Brudekjolen (I Dødens Brudeslør). Hun spilte i perioden 1914–1915 inn fire stumfilmer.[trenger referanse]
Under andre verdenskrig ledet hun an i teateropprøret mot den tyske okkupasjonsmakten. Hun mistet da arbeidstillatelsen, noe som utløste teaterstreiken. I 1942 måtte hun sammen med sin ektemann flykte til Sverige. Under oppholdet i Sverige var hun teatersjef for Fri Norsk Scene.[8]
Privatliv
Gerda Ring var datter av Thorvald Kirsebom (1856–1911) og forfatterinnen Barbra Ring (1870–1955). Gjennom moren var hun tippoldebarn av Hanna Winsnes.
Hun var gift med skuespiller og teaterinstruktør Halfdan Christensen (1873–1950), og mor til Pelle Christensen (1923–1995) og Bab Christensen (1928–2017); datteren var gift med skuespilleren Lasse Kolstad.
Gerda Ring døde den 12. januar 1999, 107 år gammel.[8][9]
Utmerkelser
Ring var ridder av første klasse av St. Olavs Orden, og var tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[9] Hun ble i 1981 tildelt Per Aabels Ærespris.
Se også
Referanser
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, besøkt 8. september 2019
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 14. januar 1999
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 3. august 2017
- ^ a b www.kongehuset.no
- ^ a b Trønder-Avisa, utgitt 15. januar 1999
- ^ «Gerda Ring – 102 år». Morgenbladet, 22-23. mai 1993.
- ^ a b «Gerda Ring er død». VG, 14. januar 1999.
- ^ a b «Gerda Ring er død». Trønder-Avisa, 15. januar 1999.
Eksterne lenker
- Norsk krigsleksikon: Gerda Ring
- Bilder av Gerda Ring 1910-1924, Oslo Museum
- (en) Gerda Ring på Internet Movie Database
- (no) Gerda Ring hos Sceneweb
- (da) Gerda Ring på Filmdatabasen
- (da) Gerda Ring på danskefilm.dk
- (da) Gerda Ring på danskfilmogtv.dk