I dag er temaet Georg Richter av stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på folks daglige liv, har Georg Richter skapt debatt og refleksjon på ulike områder. Når vi beveger oss inn i det 21. århundre, kan vi ikke ignorere viktigheten av Georg Richter og dets komplekse forhold til andre aspekter av det moderne liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Georg Richter, analysere dens betydning, implikasjoner og mulige utfordringer. Gjennom detaljert analyse håper vi å oppdage nye ideer og perspektiver som vil hjelpe oss å bedre forstå rollen Georg Richter spiller i vår verden i dag.
Georg Richter | |||
---|---|---|---|
Født | 27. des. 1915[1]![]() Berlin | ||
Død | 10. mai 1972[1]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller ![]() | ||
Ektefelle | Vibeke Falk[2] Ingeborg Steffens[2] Bertha Smedsgaard[2] | ||
Far | Georg Alexander | ||
Mor | Aud Richter | ||
Nasjonalitet | Tyskland Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
IMDb | IMDb |
Georg Richter (født Georg Lüddeckens Alexander Richter 27. desember 1915 i Berlin, Tyskland, død 10. mai 1972 i Oslo) var en norsk skuespiller. Han var sønn av den norske skuespilleren Aud Egede-Nissen (senere Aud Richter) og den tyske skuespilleren Georg Alexander (1889–1945).
Han debuterte på scenen i 1938 på Søilen Teater. Etter det gikk turen til Det norske teatret, Riksteatret, Folketeatret og Den Nationale Scene. Han var gjennom hele sin karriere en stilsikker lystspillkunstner.
Hans filmdebut var i filmen De vergeløse fra 1939, hvor han spilte hovedrollen som den foreldreløse gutten Albert som ble sendt til Flugum gård. Senere medvirket han i en rekke filmer, blant annet i Tante Pose fra 1940 og De dødes tjern fra 1958. I et par av de norske Olsenbanden-filmene spilte han rollen som kriminalsjefen som Hermansen (Sverre Wilberg) rapporterte til.