I dag er Geografiske koordinater et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Siden fremveksten har Geografiske koordinater skapt økende interesse og blitt et sentralt element i diskusjonen om ulike aspekter av dagliglivet. Enten det er på arbeidsplassen, i utdanningen, i politikken eller i underholdningen, har Geografiske koordinater vist seg å være et relevant og aktuelt tema som fortjener å bli analysert i dybden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Geografiske koordinater og undersøke dens innvirkning på dagens samfunn.
Jordens koordinatsystem muliggjør at hver eneste posisjon på jorden kan bli spesifisert av tre koordinater av et sfærisk koordinatsystem ordnet i henhold til jordaksen. De tre koordinatene er bredde, lengde og geodetisk høyde.
Jorden er ikke en kule, men en uregelmessig endrende form som ligner en rotasjonsellipsoide (oblat sfæroide); utfordringen er å definere et koordinatsystem som presist kan fastslå et hvert topografisk kjennetegn som et utvetydig sett med tall.[1] For tiden anses den ellipsoiden som defineres av WGS 84[2] å være den best egnete.
Gradnett er et tenkt rutenett lagt over jordkloden, bygd opp av breddesirkler parallell med ekvator, og lengdesirkler som er storsirkler vinkelrett på ekvator gjennom Jordens poler.[3]
Gradnettet blir brukt til å posisjonsbestemme seg selv (orientering), fartøyet (navigasjon) eller stedet (landmåling). Posisjonen kan oppgis i grader, minutter og desimalsekunder, grader og desimalminutter eller desimalgrader i forhold til ekvator og nullmeridianen, mens UTM og beslektede systemer bruker meter.