Geode

I dag er Geode et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Siden oppstarten har Geode vært gjenstand for interesse og debatt i ulike kretser, og generert alle slags meninger og perspektiver. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i historien eller dens innflytelse på populærkulturen, forblir Geode et tema for konstant studier og diskusjon. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Geode, og analysere dens betydning og virkning i dag.

Overskåret ametystgeode

Geode (gresk geoides) er geologiske fjellformasjoner som oppstår i sedimentære og visse vulkanske bergarter. En geode er en stein som har hullrom, fylt med kvartstyper som forskjellige typer av kalsedon, agat er ofte syntetisk fremstilt. Hvite kvartskrystaller, ametyst, citrin, ametrin, kalsitt, aragonitt, eller gips. Utsiden av geoden er oftest kalkstein eller beslektede fjellarter der geodens funn er gjort. Om man deler steinen i to, vil man finne alle forskjellige kvartstyper. Kanskje i blanding. Om geoden blir oppvarmet over tid, vil kvartsen inne i steinen forandre farge og navn. Kvarts finnes også i hydroterminale årer. I slike store kvartsrom i fjellet, kalles det «katedral». En geode kan være fra en flere millioner år gammel lavaformasjon. Geodedeler som blir solgt gjennom steinforhandlere er ofte polerte for å fremheve glans.

Dannelse

Geoder er normalt runde, eller i noen tilfeller avlange. De kan være på størrelse med en liten potet eller like store som trær. Verdens største ametystgeode veier 2,7 tonn. Den ble funnet i Uruguay i 2006. Det er viktig å skille mellom geoder og noduler, (nodul betyr liten knute) de er avrundede ansamlinger av mangan, jern og andre metalloksider som akkumuleres på dypet i havbunnen. Geoder dannes av gassbobler i magmatiske bergarter. Sammensetningen av dens opprinnelse, krystallvane og temperatur er uklar blant geologer.

Eksterne lenker