I dagens verden har Generalavtalen om toll og handel blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens relevans i dag, er Generalavtalen om toll og handel et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Fra fageksperter til allmennheten, alle har noe å si eller lære om Generalavtalen om toll og handel. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Generalavtalen om toll og handel, med sikte på å fordype oss i viktigheten og bedre forstå dens rolle i ulike kontekster.
Generalavtalen om toll og handel[1] (engelsk: General Agreement on Tariffs and Trade, GATT) var en internasjonal handelsavtale som ble undertegnet i 1947. Ved signering ble avtalen tiltrådt av 23 stater. Avtalen omfattet handel med industrivarer, og regulerte medlemslandenes bruk av handelspolitiske tiltak ut fra et hovedprinsipp om at alle medlemsland skulle behandles likt. Avtalen gjorde imidlertid unntak fra dette prinsippet for land som var medlem av tollunioner eller frihandelsområder, og for tiltak til fordel for utviklingsland. Gjennom en rekke forhandlingsrunder i tiårene som fulgte ble det gjennomført betydelige tollreduksjoner. i 1994 var 90 % av verdenshandelen dekket av GATT-avtalen.[2]
I 1994 ble avtalen revidert, og omfattet deretter landbruksvarer, tjenester og immaterielle rettigheter. Den nye avtalen, som 125 stater sluttet seg til, opprettet Verdens handelsorganisasjon (WTO) som erstatning for GATT.