Gasskammer

I dagens verden har Gasskammer blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Siden fremveksten har Gasskammer fanget oppmerksomheten til akademikere, forskere, fagfolk og allmennheten på grunn av dens betydelige innvirkning på ulike områder. Over tid har Gasskammer utviklet seg og har generert endeløse debatter, analyser og refleksjoner som søker å forstå dens implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Gasskammer, undersøke dets mange fasetter og fordype oss i viktigheten i den nåværende konteksten.

Et tidligere gasskammer ved statsfengselet San Quentin State Prison i California som i dag brukes ved henrettelse med giftsprøyte.

Gasskammer er en henrettelsemetode hvor den som skal henrettes utsettes for dødelig gass i et gasstett rom. Metoden blir praktisert i USA av fem delstater: Wyoming, California, Maryland, Missouri og Arizona (i alle disse delstatene kan den dømte også velge giftsprøyte). Den dødelige gassen dannes ved at kaliumcyanid eller natriumcyanid blandes i et beger med saltsyre. Blandingen utvikler cyanidgass, som ødelegger kroppens evne til å prosessere hemoglobinet i blodet. Den dømte mister bevisstheten i løpet av få sekunder og kveles. En person som prøver å holde pusten, vil ofte få kraftige kramper. I USA brukes en giftig, og ikke i seg selv kvelende gass, da kvelning er i strid med menneskerettighetene.

Det første kjente gasskammer vi vet om, ble rigget i stand under slaveoppstanden på St Domingue (våre dagers Haiti). Napoleon hadde gjeninnført slaveriet og slavehandelen igjen i fransk Vestindia, og satte general Charles Leclerc, gift med Napoleons søster Pauline Bonaparte, til å nedkjempe opprøret som fulgte. Leclerc døde av gulfeber, og generalen som etterfulgte ham, gikk frem med stor brutalitet. Ved å stue tilfangetatte svarte og mulatter inn i lasterommet på et skip, og brenne svovel der natten igjennom, konstruerte han et fungerende gasskammer. Om morgenen ble likene slengt over bord, og flere fanger stuet inn i lasterommet.[1]

Gasskamre ble først tatt i bruk i 1939 av Nazi-Tyskland, og ble senere brukt til å drepe millioner av mennesker under andre verdenskrig (1939–1945).

Se også

Referanser

  1. ^ Adam Hochschild: Begrav lenkene (s. 333), Pax forlag, Oslo 2006, ISBN 82-525-6292-2

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.