I dagens verden har Garðar bispedømme fått enestående relevans. Enten som hovedperson på den politiske scenen, som et sentralt tema i akademiske debatter eller som kulturfenomen, har Garðar bispedømme klart å fange oppmerksomheten til et bredt spekter av samfunnet. Dens innflytelse strekker seg til forskjellige områder, fra økonomien til folks daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Garðar bispedømme, analysere dens innvirkning på ulike aspekter av moderne liv og undersøke årsakene bak dens økende relevans.
Garðar bispedømme var et katolsk bispedømme på Grønland. Det ble opprettet på et tidspunkt etter 990, og fungerte fram til 1400-tallet. Bispesetet var stedet Garðar inne i Einarsfjord i Austerbygd, hvor den lille bygda Igaliku ligger i dag. Det meste av presteskapet kom fra Norge. Bispesetet var først tilordnet Hamburg-Bremen erkebispedømme som suffraganbispedømme, deretter Lund erkebispedømme, og senere Nidaros erkebispedømme fra 1153.
Det grønlandske bispesetet forsvant på 1400-tallet, da skipsavgangene fra Norge stoppet. Det ble fortsatt utnevnt biskoper, med Vincenz Kampe O.F.M.Obs. (utnevnt 20. juni 1519) som den siste. Ved reformasjonen ble bispedømmet formelt oppgitt.
Periode | Navn | Merknader |
---|---|---|
1112/1113–1121 | Eirikr Gnupsson | |
1124–1152 | Arnaldur | |
1153–1186 | Jón Knútur | |
1189–1209 | Jón Árnason | Møtte pave Innocens III på pilegrimsferd til Roma i 1202/1203 |
1212–1230 | Þór Helgi | |
1234–1242 | Nikulás | Besøkte bare Grønland i 1239 |
1242–ca. 1280 | Ólafur | Besøkte bare Grønland i 1247, utenlands 1264–1280 |
1289–1309 | Þór Bokki | |
1315–1347 | Árni | Feilaktig antatt død allerede i 1343 |
1343 | Jón Skalli | Utnevnt ved en feiltakelse, besøkte aldri Grønland |
1368–1378 | Álfur | Siste biskop med virke i Garðar |
1519–1537 | Vincenz Kampe | Siste utnevnte biskop, besøkte aldri Grønland |