I dagens artikkel skal vi snakke om Gammelmakedonsk, et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Gammelmakedonsk er et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker rundt om i verden, generert debatter, motstridende meninger og endeløs forskning for å forstå det bedre. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Gammelmakedonsk, fra dens opprinnelse og historie, til dens innvirkning på dagens samfunn. Det blir en dyp og avslørende reise som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten av Gammelmakedonsk i livene våre.
Gammelmakedonsk var språket til oldtidens makedonere. Det ble talt i kongeriket Makedonia i løpet av det første millennium f.Kr. og tilhørte den indoeuropeiske gruppen av språk. Det falt gradvis ut av bruk i løpet av 300-tallet f.Kr. da det ble marginalisert av det greske fellesspråket koiné, lingua franca i den hellenistiske perioden.[1][2]
Antallet bevarte offentlige og private inskripsjoner indikerer at det var ikke noe annet skriftlig språk i oldtidens Makedonia enn gresk.[3] Nyere oppdagelser av epigrafiske funn indikerer at gammelmakedonsk var summen av en rekke nordvestlige greske dialekter i antikken.[4]
Gammelmakedonsk må ikke forveksles med dagens makedonsk som er et sørslavisk språk som snakkes i Republikken Makedonia (nabolandet til greske Makedonia). Moderne makedonsk er ikke beslektet med gammelmakedonsk.
Makedonsk onomastikk (navngranskning): de tidligste epigrafiske dokumenter som bevitner et betydelig antall makedonske navn er fra den andre athenske alliansens forordning med kong Perdikkas II av Makedonia (~417–413 f.Kr.), Kalindoia-forordningen, (~335–300 f.Kr.) og syv tavler med forbannelser fra 300-tallet f.Kr. som hovedsakelig består av navn.[5][6]
Forbannelsetavelen fra Pella, en tekst skrev i en særskilt dorisk dialekt, ble funnet i 1986 og datert fra midten til tidlig på 300-tallet f.Kr. Den har blitt fremmet som et argument at oldtidens makedonske språk var en dialekt av nordvestlig gresk, en del av de doriske dialekter.[7]