I dag skal vi snakke om Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi er et tema av stor betydning i dagens samfunn, og dets relevans gjenspeiles i mangfoldet av meninger det reiser. Fra dens innvirkning på menneskers daglige liv til dens implikasjoner på områder som politikk, økonomi og kultur, har Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi vært gjenstand for intens debatt og analyse. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi, med mål om å forstå dens omfang og innflytelse på vår samtids virkelighet.
Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Etablert | 1930-årene | ||
Morselskap | Helseministeriet (Russland)[1] | ||
Land | Russland | ||
Daglig leder | Alexander Gintsburg (1997–) | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (ru) | ||
![]() Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi 55°48′05″N 37°27′27″Ø |
Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi (fullstendig russisk navn: Национальный исследовательский центр эпидемиологии и микробиологии имени почётного академика Н. Ф. Гамалеи) er et russisk biologisk laboratorium i Moskva.
Instituttet ble grunnlagt av F.M. Blumenthal i 1891 som en privat forskningsenhet. Det ble nasjonalisert i 1919 og fikk navnet Sentralt bakteriologisk institutt for folkets helsekommissariat. Det har sitt nåværende navn etter den russiske mikrobiologen Nikolaj Gamaleja, som var sjef for instituttet fra 1930 til 1938. Under andre verdenskrig ble noen av forskerne flyttet til Kazan, og det ble opprettet filialer i Alma-Ata og Sverdlovsk.
Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi startet våren 2020 arbeidet med å utvikle en koronavaksine med adenovirus som bærer. Arbeidet ble finansiert av det statlige Russlands nasjonale formuesfond. En fase 1-studie ble sluttført i juni 2020 og en fase 2 påbegynt i juli.[2] I begynnelsen av august 2020 rapporterte vestlige medier at instituttet hadde gått ut med informasjon om at det var besluttet at utprøvingen av den nye vaksinen skulle bli mindre omfattende enn opprinnelig planlagt, og at et massevaksinasjonsprogram skulle starte i oktober 2020.[3] Den 11. august ble det bekjentgjort at Russlands helsemyndigheter så hadde godkjent vaksinen, før fase-3 var kommet i gang.[4] Vaksinen heter Gam-COVID-Vac (russisk: Гам-КОВИД-Вак), men har fått et markedsføringsnavn, «Sputnik V».
Da Russland godkjente denne vaksinen var den bare testet på 76 mennesker. Resultatet av testingen ble publisert i forskningsskriftet The Lancet 4. september. Bare 40 av de 76 fikk ifølge Lancet-artikkelen den fulle vaksinen og ingen av deltagerne fikk placebo. Fase tre-testing var i gang i september 2020, ifølge VG.[5]