Galgefurua
I dag skal vi analysere Galgefurua i dybden og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til i dag har Galgefurua spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, fra kultur til økonomi. Opp gjennom årene har Galgefurua vært gjenstand for debatt og kontrovers, og skapt motstridende meninger og ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Galgefurua og dens innflytelse på vår moderne verden, med mål om å bedre forstå dens betydning og rekkevidde. Uansett om du er en ekspert på området eller bare er nysgjerrig på å lære mer, vil denne artikkelen gi deg en omfattende oversikt over Galgefurua og dens virkning i dag.
| Galgefurua | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Galgefurua 60°08′43″N 10°16′32″Ø | |||
Galgefurua (kulturminne-ID 33294-1), lokalt også kjent som Signalfurua, er en furu på Tanbergmoen ved Norderhov i Ringerike som etter tradisjonen har stått der i cirka 400 år, like ved den gamle militære ekserserplassen Jensebråten. Furua som står der i dag er imidlertid beviselig mye yngre (cirka 200 år). Den er omkring syv meter høy og svært forkrøplet å se til. Det finnes flere slike store forkrøplede furuer i området, som alle har et svært tett greinverk og må være meget gamle. Oppe blant greinene i galgefurua kan man fortsatt se en smidd ring fra tiden da furua var rettersted for distriktet.
I 1710 ble retterstedet flyttet fra Stein i Hole til Tanbergmoen ved Norderhov. Det er uklart hvor mange som ble avrettet der i tiden som fulgte, men på sommeren i 1778 finner vi i hverfall en episode som førte til avretting. Da fødte ei Dorte Nilsdatter et barn i «Froks havnehave». Hun drepte det og la stein over liket. Ugjerningen ble imidlertid oppdaget, og under domsavsigelsen i ettertid heter det: «Dorte Nilsdatter bør miste sin hals, ha sin hovedlod og jord til Kongen forbrudt og betale sin arrest, underholdning, tiltale og paafølgende eksekution medgaaende omkostninger.»
Den 13. august 1805 er det også en henrettelse der. Da ble svensken Peder Wallberg dømt til å halshugges og brennes for mord, mordbrann og tyveri. Han hadde myrdet 40 år gamle Jøran Engebretsdatter og hennes 6 år gamle sønn Engebret på Steinsvolden oppe på Krokskogen. Det var visstnok folksomt der den dagen. Rundt retterstedet var det stilt opp militærvakt under kommando av Thor Breien, en lokal offiser. Avrettingen skjedde med øks, og det var skarpretter Ledel som hugg hodet av svensken fortelles det. Deretter ble kroppen brent på bålet.
Jensebråten på Tanbergmoen forble ekserserplass fram til sommeren 1868, da 2. Akershusiske Infanteribrigade etablerte seg på Helgelandsmoen.
Bildegalleri
-
Galgefurua, 2020. -
Detalj.
Se også
Litteratur
- Olav Skard (2001). «Galgefurua på Tanbergmoen» (PDF). Heftet Ringerike (73): 64. Arkivert fra originalen (PDF) 5. februar 2016. Besøkt 18. april 2018.
Kilder
- (no) «Galgefurua». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.