I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Gabriel Fougner, et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og hobbyister. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag er Gabriel Fougner et tema som har satt et betydelig preg på samfunnet. Gjennom sidene som følger, vil vi fordype oss i de intrikate detaljene rundt Gabriel Fougner, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne nysgjerrige utforskningen håper vi å avdekke viktigheten og meningen bak Gabriel Fougner, og tilby våre lesere et mer komplett og berikende innblikk i dette spennende temaet.
Gabriel Fougner | |||
---|---|---|---|
Født | 24. sep. 1791[1]![]() | ||
Død | 20. okt. 1863[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Dommer ![]() | ||
Embete |
| ||
Søsken | Christopher Simonsen Fougner | ||
Barn | Peter Hagbart Andreas Fougner | ||
Nasjonalitet | Norge |
Gabriel Fougner (født 24. september 1791 på Eiker, død 20. oktober 1863 på Ringerike) var en norsk jurist og embetsmann. Han var sønn av gårdbruker Simen Fougner og gift med Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) datter av Johan Jørgen Krohn.
Fougner var politimester i Christiania 1838-1845, deretter sorenskriver på Ringerike. Han var suppleant til Stortinget 1824 (for Buskerud) og dessuten medlem av tre kongelige kommisjoner.[2] Familien Fougner var en periode eiere av Stein gård på Ringerike.[3]