I dagens verden er Frostlinje et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Frostlinje blitt et møtepunkt for samfunnet og dets ulike manifestasjoner. Gjennom historien har Frostlinje vært gjenstand for debatt, studier og kontroverser, og generert et bredt spekter av meninger og synspunkter. Enten fra et kulturelt, sosialt, politisk eller økonomisk perspektiv, har Frostlinje satt et betydelig preg på menneskeheten, og vekket både lidenskaper og kritikk. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene og dimensjonene til Frostlinje, dens innvirkning i dag og dens relevans i hverdagen.
Innen astronomi eller planetologi refererer frostlinje, også kjent som snølinje eller islinje til en bestemt avstand i soltåken fra den sentrale protosolen hvor det er tilstrekkelig kaldt til at hydrogenforbindelser som vann, ammoniakk og metan kondenserer til faste iskorn. Avhengig av tettet er temperaturen estimert til å være ca. 150 K. Frostlinjen i vårt solsystem er ca. 2,7 AE, nær midten av asteroidebeltet.
Den lavere temperaturen i tåken utenfor frostlinjen gjør at mange av de faste kornene er tilgjengelige for akkresjon til planetesimaler og til slutt planeter. Frostlinjen deler derfor de terrestriske planetene fra gasskjempene i solsystemet.[1] Gasskjemper har imidlertid blitt funnet på innsiden av frostlinjen rundt flere andre stjerner. De antas å ha blitt dannet på utsiden av linjen og senere forflyttet seg innover til sine nåværende posisjoner.