I dag er Froskelår et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Etter hvert som samfunnet vårt utvikler seg og står overfor nye utfordringer, blir temaet for Froskelår et samlingspunkt for refleksjon og handling. Det er et tema som er tilstede på alle områder av livet, fra politikk til popkultur, gjennom teknologi og vitenskap. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Froskelår og dens innvirkning på vårt nåværende samfunn. Vi vil ta for oss ulike perspektiver, meninger og forskningsfunn for å belyse dette temaet som er så relevant i samtiden.
Froskelår er lår av flere Rana-arter som selges enten ferske, røkte eller innlagt i olje. Av europeiske arter benyttes fremfor alt hybridfrosk, men også andre arter, i særdeleshet vanlig frosk, forekommer. Lenge ble det importert amerikansk oksefrosk til Italia til kulinarske formål. Den har senere spredt seg og blitt en plage, idet den spiser de fleste andre froskedyr. På grunn av dette har EU forbudt import av denne art.
De vanligste importerte asiatiske artene er Rana crancivora og Rana macrodon. Også Hoplobatrachus rugulosus importeres, ofte under navn av indisk oksefrosk (Hoplobatrachus tigerinus, tidligre Rana tigrina)[1].
Smak og konsistens er likt kyllingkjøtt. Froskelår er en delikatesse med stor etterspørsel, noe som har ført til at froskepopulasjonen er blitt lidende i land som Frankrike, Italia og Belgia. På 1950-tallet ble det påbegynt intensiv import av indisk oksefrosk fra India, men da dette nesten utryddet frosken, innførte India i 1987 et eksportforbud av arten. Også i Bangladesh ble det innført et slikt forbud[1]. Senere er istedet Indonesia største eksportland, fulgt av Kina og Tyrkia.
Ferske froskelår tilberedes på mange måter – de kan kokes og serveres i sitronsaus, knaperstekes, eller inngå i en frikassé eller suppe.