I denne artikkelen vil vi fordype oss i emnet Frode Rinnan, og utforske dets opprinnelse, implikasjoner og relevans i dag. Fra begynnelsen til utviklingen over tid har Frode Rinnan spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, og har betydelig innvirkning på samfunn, kultur og økonomi. På denne måten vil vi fordype oss i en detaljert analyse av Frode Rinnan, avdekke de mest relevante aspektene og tilby et bredt og fullstendig perspektiv på dette emnet som ikke vil etterlate noen likegyldige.
Frode Rinnan | |||
---|---|---|---|
![]() Frode Rinnan (ca 1940) Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum | |||
Født | 12. des. 1905[1][2][3]![]() Trondheim | ||
Død | 15. feb. 1997[2][3]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt og politiker | ||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
Utdannelse | NTH | ||
Barn | Ole Rinnan | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | St. Hallvard-medaljen | ||
Frode Rinnan (født 12. desember 1905, død 15. februar 1997) var en norsk arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, universitetsanlegget på Blindern, Holmenkollbakken, Bislett stadion, Jordal Amfi, Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. Rinnan var en sentral person i en liten gruppe arkitekter som planla vesentlige deler av boligbyggingen etter krigen samt gjenoppbyggingen av byer ødelagt under krigen.[4]
Han er også kjent som forfatter av studentsangen Studentersang, også kjent som Nu klinger igjennom den gamle stad, fra UKErevyen Cassa Rossa i 1929.
Rinnan har fått oppkalt en vei etter seg på Moholt i Trondheim.[5] I 1995 mottok han St. Hallvard-medaljen fra Oslo by.[6]
Rinnan vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø i Trondheim, og tok realartium i 1925. Han avla arkitekteksamen ved det daværende NTH i 1930. Som arbeidsløs nyutdannet arkitekt var Rinnan engasjert i Trøndelag Kringkaster. Her oppdaget han Otto Nielsen i en russerevy og engasjerte søskenparet Gerd og Otto til radioen.[5]
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, blant annet som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen var han aktiv i Socialistiske arkitekters forening.[5] Under andre verdenskrig var han først internert på Grini, deretter i Sachsenhausen. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med Einar Gerhardsen og andre senere samarbeidspartnere.[4] Han er ikke i slekt med Henry Rinnan.[7]
Rinnan flyttet til Oslo og satte etter hvert sitt preg på byen. Han drev egen arkitektpraksis fra 1936 til 1982, og han var arkitekt for Oslo Idrettsvesen fra 1936 til 1965. Han fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken (revet i 2008), gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi (revet i 2017). Han tegnet også Frognerbadet og Njårdhallen. Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte sosiale boligbyggingen, og satte disse idéene ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektet på Lambertseter, som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet på Teisen mellom 1950 og 1955, og Tveita mellom 1963 og 1969, hvor han blant annet stod for Trosterud skole sammen med Olav Tveten.