Freier Deutscher Gewerkschaftsbund

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Freier Deutscher Gewerkschaftsbund, som har fått aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike samfunnsområder. Siden fremveksten har Freier Deutscher Gewerkschaftsbund vekket interessen til både eksperter og vanlige mennesker, og skapt debatter og refleksjoner rundt dens innflytelse på dagliglivet. Gjennom denne analysen søker vi å tilby en bred og fullstendig visjon av Freier Deutscher Gewerkschaftsbund, undersøke dens mange fasetter og utforske implikasjonene den har i den nåværende konteksten. Ved å gjennomgå ulike synspunkter og presentere relevant informasjon, vil vi søke å gi leseren en helhetlig forståelse av Freier Deutscher Gewerkschaftsbund og dens betydning i dag.

Freier Deutscher Gewerkschaftsbund
Stiftet18. mars 1945
LandDen sovjetiske okkupasjonssonen
HovedkontorBerlin
Opphørt30. september 1990[1]
Den nåværende kinesiske ambassaden i Berlin var tidligere hovedkvarter for FDGB

Freie Deutsche Gewerkschaftsbund (FDGB) var fagorganisasjonen i DDR. Den var en paraplyorganisasjon som samlet rundt 15 enkeltstående fagforbund. Imidlertid var dette kun på papiret. De fleste medlemmer i FDGB visste ikke at de var med i et fagforbund som igjen var med i FDGB. Kun en håndskrevet notis bakerst i den røde medlemskapsboken viste hvilket individuelt fagforbund medlemmet var med i.

Offisielt var medlemskap i FDGB frivillig, men uoffisielt var det vanskelig å unngå dette. I 1986 var 98 prosent av alle arbeidere og ansatte organiserte i FDGB som da hadde 9,6 millioner medlemmer. Dette betydde at organisasjonen var en av verdens største fagbevegelser.

30. september 1990, kort før gjenforeningen av Tyskland, ble FDGB oppløst. De enkelte foreninger som hadde vært medlemmer meldte seg inn i det vesttyske motstykket til FDGB; DGB.

Ledere av organisasjonen

Referanser

  1. ^ invenio.bundesarchiv.de

Litteratur

Eksterne lenker