Fredsplikt

I dagens artikkel skal vi snakke om Fredsplikt, et tema av stor betydning i dag. Fredsplikt er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden, på grunn av dets relevans i ulike aspekter av samfunnet. Fra sin innvirkning på blant annet økonomi, politikk, teknologi, kultur, har Fredsplikt vist seg å være et tema som ikke går upåaktet hen. I denne artikkelen vil vi analysere ulike perspektiver på Fredsplikt, samt dens utvikling over tid og dens innflytelse på hverdagen. I tillegg vil vi utforske noen konkrete eksempler på hvordan Fredsplikt har endret måten vi møter ulike utfordringer på i hverdagen. Uten tvil er Fredsplikt et tema som inviterer oss til å reflektere og åpne sinnet for nye ideer og tilnærminger. Ikke gå glipp av denne interessante artikkelen om Fredsplikt!

Fredsplikt innebærer at partene i arbeidslivet ikke har anledning til å iverksette streik, lockout eller annen arbeidskamp.[1]

Fredsplikten er regulert i arbeidstvistloven, tjenestetvistloven og hovedavtalene. Lovverket forbyr bruk av arbeidskamp for å løse rettstvister. Slike tvister skal løses gjennom forhandling eller om nødvendig i arbeidsretten. Hovedavtalene utvider fredsplikten ved å forby arbeidskamp i tariffperioden, slik at arbeidskamp bare kan anvendes lovlig i forbindelse med opprettelse eller revisjon av tariffavtale.[2] Politiske demonstrasjonsstreiker omfattes ikke av fredsplikten, fordi formålet med en slik streik gjelder forhold som ligger utenfor tariffavtalens ramme.[1]

Lovmessig hjemmel

Både arbeidstvistloven og hovedavtalene slår fast at det ikke er tillatt å streike i den perioden en tariffavtale gjelder (tariffperioden) for å oppnå endringer i tariffavtalen, eller fremme krav som har tilknytning til tariffavtalen.[3]

Lovlig tariffstreik kan bare gjennomføres i to situasjoner:

  • I forbindelse med tariffoppgjør – og da først etter at den gamle tariffavtalen er utløpt – og i praksis alltid etter at mekling er forsøkt.
  • I forbindelse med krav om opprettelse av tariffavtale. Også i slike situasjoner skal i praksis mekling alltid forsøkes før man går til streik.

Arbeidsretten behandler tvister om det foreligger brudd på fredsplikt. [3]

Referanser

  1. ^ a b Jakhelln, Henning (2. mai 2022). «fredsplikt». Store norske leksikon. Besøkt 24. mai 2022. 
  2. ^ «Fredsplikt». frifagbevegelse.no. 14. februar 2018. Besøkt 24. mai 2022. 
  3. ^ a b «Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) - Kapittel 3. Mekling - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 24. mai 2022.