Det har alltid vært stor interesse for Frederik Christian Danneskiold-Laurvig, enten for dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i historien eller dets innflytelse på kulturen. Frederik Christian Danneskiold-Laurvig har vært gjenstand for studier, debatter og analyser innen ulike disipliner, noe som viser dens betydning i den aktuelle konteksten. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Frederik Christian Danneskiold-Laurvig, fra opprinnelsen til dens utvikling i dag. Vi vil analysere dens innvirkning på ulike områder og dens relevans i hverdagen, med sikte på å bedre forstå dens betydning og rolle i samfunnet.
Frederik Christian Danneskiold-Laurvig | |||
---|---|---|---|
Født | 16. nov. 1681![]() | ||
Død | 24. juni 1696[1]![]() Köln | ||
Far | Ulrik Frederik Gyldenløve | ||
Mor | Antoinette Augusta von Aldenburg | ||
Søsken | Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig Ulrikke Antoinette Danneskiold-Laurvig Margrethe Christiane Augusta Danneskiold-Laurvig | ||
Gravlagt | Vor Frue kirke |
Frederik Christian Danneskiold-Laurvig (født 16. november 1681, død 24. juni 1696) var greve av Laurvigen (Larvik).
Frederik Christian ble døpt den 17. november 1681 som sønn av Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve og hans tredje hustru Antoinette Augusta von Aldenburg. Som eldste overlevende sønn arvet han tittelen greve av Laurvig. I 1691 kom han på det nyopprettede Det ridderlige Akademi i København, to år senere ble han kammerherre. I 1694 reiste han utenlands for å studere ved Universitetet i Utrecht. 12. mai 1696 fikk han pass til hjemreisen, men døde allerede måneden etter i Köln av et slagtilfelle. Den 23. september samme år ble han bisatt fra Vor Frue i København.[2]
Tittelen greve av Laurvig overgikk til broren Ferdinand Anton.[3]