Frederik Carl Eide
I dagens verden har Frederik Carl Eide blitt et tema av generell interesse for mange mennesker. Enten på grunn av sin historiske, politiske, vitenskapelige eller kulturelle relevans, har Frederik Carl Eide fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. For bedre å forstå betydningen og implikasjonene, er det viktig å fordype seg i den detaljerte analysen av Frederik Carl Eide. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Frederik Carl Eide til et tema av interesse, samt dens innvirkning på ulike områder av samfunnet. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å belyse de mest relevante og kontroversielle aspektene ved Frederik Carl Eide, slik at leseren kan utdype sin forståelse og refleksjon rundt dette temaet.
| Frederik Carl Eide | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. mars 1815 | ||
| Død | 2. aug. 1882 (67 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sakprosaforfatter, overførster | ||
| Far | Christian Frederik | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Sorø | ||
Frederik Carl Eide (født 2. mars 1815 i Christiania, død 2. august 1882 i København) var en norskfødt forstmann som bosatte seg i Danmark.
Han ble født i Christiania i 1815 trolig som sønn av prins Christian Frederik og Johanna Maria Christensdatter Brandvold.[1][2] I 1827 kom Eide til Danmark hvor han ble opplært i skogbruk og besto sin forsteksamen. Året etter fikk han innfødsrett og ble ansatt som landmåler. Han mottok siden en rekke utnevnelser blant annet som forstinspektør og senere overinspektør for Sorø akademis skoger. I 1848 ble han ridder av Dannebrog og siden jaktjunker, hoffjegermester og kammerherre.
I 1842 giftet han seg med Christine Elisabeth Sarauw, datter av sin tidligere lærermester forstinspektør G. Sarauw. Av hans etterlatte formue ble 75.000 kr brukt til et Legat til Fordel for Enker efter Skovridere og underordnede Skovbetjente samt til Skovbrugets Fremme.[3] Han ble begravet på Sorø kirkegård, under et monument utført av billedhuggeren Aksel Hansen.