Freden i Rijswijk
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Freden i Rijswijk. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi dykke ned i de viktigste aspektene ved Freden i Rijswijk. Vi vil analysere dets innvirkning på samfunnet, dets utvikling over tid og mulige fremtidige implikasjoner. Gjennom et detaljert og kritisk blikk vil vi prøve å avdekke mysteriene som omgir Freden i Rijswijk, og tilby leseren et komplett og berikende perspektiv på dette emnet.
Freden i Rijswijk ble undertegnet 20. september 1697 i byen Rijswijk det daværende De forente Nederlandene og avsluttet niårskrigen mellom Frankrike og Augsburgligaen. Fredsavtalen har navn etter byen hvor avtalen ble inngått.
Kampene langs Frankrikes grenser under niårskrigen gikk hovedsakelig i Frankrikes favør, men i 1696 gikk landet inn i en økonomisk krise. Også sjømaktene England og De forente Nederlandene var økonomisk utmattede, og da Savoie ønsket å trekke seg ut av krigen, ønsket alle parter å framforhandle en avslutning på krigen.
Forhandlingene
Forhandlingene ble påbegynt i mai og den franske delegasjonen holdt til i Haag med representantene for Augsburgligaen hadde sete i Delft, mens forhandlingene ble gjennomført i palasset Huis ter Nieuwburg i Rijswijk, som senere ble revet i 1789.
I de to første ukene var det ikke bevegelse i forhandlingene. Dette førte til at de to hovedaktørene, Vilhelm av Oranien og Ludvig XIV av Frankrike pekte ut to personlige representanter som førte forhandlingene videre på tomannshånd. Disse var William Bentinck og Louis François de Boufflers, og i private forhandlinger kom de snart fram til hovedprinsippene i en avtale. Imidlertid ønsket ikke keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike og kong Karl II av Spania å tiltre denne.
Den spanske kongen ga imidlertid snart etter og 20. september ble avtalen undertegnet, men signatarene Frankrike på den ene side, og England, Spania og De forente Nederlandene på den andre. Vilhelm av Oranien overtalte deretter Leopold til å slutte seg til freden, og en avtale mellom Frankrike og Det tysk-romerske rike ble undertegnet 30. oktober.
Resultatet
Hovedinnholdet i avtalen var at Ludvig XIV anerkjente Vilhelm av Oranien som konge av England, Skottland og Irland. Videre frafalt Frankrike alle krav i Rhinland og skulle avstå fra å blande seg inn i forhold i Kurfyrstedømmet Köln.
- Territorielle endringer
- Frankrike beholdt Alsace og Strasbourg, overga Freiburg, Breisach og Philippsburg til Det tysk-romerske rike. Frankrike kjøpte Puducherry av nederlenderne og overtok Nova Scotia og Saint-Domingue.
- Spania fikk tilbake Catalonia fra Frankrike, og kontroll over befestningene ved Mons, Luxembourg og Kortrijk
- Lothringen ble gjenopprettet som Hertugdømmet Lothringen