I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Francesco Maria Macchiavelli, utforske dens opprinnelse, dens relevans i dag og dens mulige konsekvenser i fremtiden. Siden oppstarten har Francesco Maria Macchiavelli vakt interesse og nysgjerrighet hos mennesker i alle aldre og yrker, og blitt et tilbakevendende tema i samtaler, debatter og akademiske studier. Gjennom dette forfatterskapet vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene ved Francesco Maria Macchiavelli, analysere implikasjonene i ulike kontekster og gi et kritisk blikk på dets innflytelse på det moderne samfunnet. Gjennom en omfattende tilnærming vil vi søke å gi leserne våre en mer fullstendig forståelse av Francesco Maria Macchiavelli og dens implikasjoner i dagens verden.
Francesco Maria Macchiavelli | |||
---|---|---|---|
Født | 1608![]() Firenze | ||
Død | 22. nov. 1653[1]![]() Ferrara | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1638–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Storhertugdømmet Toscana |
Francesco Maria Macchiavelli (født 1608 i Firenze i Storhertugdømmet Toscana, død 22. november 1653 i Ferrara) var latinsk patriark av Konstantinopel og en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Ferrara 1638–1653.
Han ble utnevnt til biskop av Ferrara den 11. oktober 1638, og ble bispeviet i kirken St. Mariä Himmelfahrt i Köln den 2,. februar 1639. Han ble kreert til kardinal den 16. desember 1641 av pave Urban VIII, med Santi Giovanni e Paolo som tittelkirke.
Han var nevø til kardinal Lorenzo Magalotti (kreert 1624), og fetter til kardinalene Francesco Barberini den eldre (1623) og Antonio Barberini den yngre (1627).
Hans episkopalgenealogi er: