I dagens verden er Francesco Antonio Vallotti et svært relevant emne som påvirker alle på forskjellige måter. Enten det er et hett tema, en influencer eller et bredt konsept, har Francesco Antonio Vallotti utløst debatter og fanget oppmerksomheten til samfunnet som helhet. I denne artikkelen vil vi utforske Francesco Antonio Vallotti dypt og analysere dens innvirkning på ulike områder, fra politikk til populærkultur. I tillegg vil vi undersøke hvordan Francesco Antonio Vallotti har utviklet seg over tid og hvordan det fortsetter å være et relevant tema i dag.
Francesco Antonio Vallotti | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 11. juni 1697[1][2]![]() Vercelli | ||
Død | 10. jan. 1780[2]![]() Padova[3] | ||
Beskjeftigelse | Organist, komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, musiker ![]() | ||
Periode | Barokkmusikk | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Pipeorgel, orgel | ||
Francesco Antonio Vallotti (1697–1780) var en italiensk komponist, organist og musikkteoretiker.
I sin levetid var Valotti en berømt kirkekomponist, men verkene blir i dag sjelden oppført.
Vallottis hovedverk er Della scienza teorica e pratica della moderna musica (Om den moderne musikkens vitenskapelige teori og praksis). Hans musikkhistoriske betydning hviler hovedsalelig som navnebærer av Vallottistemming, en temperering han rett nokk ikke fant opp, men som han var den første til å dokumentere. Stemmingen er svært utbredt i dagens historiske oppføringspraksis.