François Seydoux de Clausonne

I François Seydoux de Clausonne-verdenen har det alltid vært en konstant og stadig utviklende interesse. Enten vi snakker om en historisk skikkelse, et kulturelt fenomen eller et vitenskapelig tema, har François Seydoux de Clausonne satt sitt preg på menneskeheten på en eller annen måte. Dens innflytelse har spredt seg over tid og fortsetter å påvirke i dag. I denne artikkelen vil vi se nærmere på viktigheten av François Seydoux de Clausonne og hvordan det har formet samfunnet vårt, samt implikasjonene det har for fremtiden. Fra begynnelsen til i dag har François Seydoux de Clausonne generert utallige diskusjoner, debatter og studier som søker å forstå dens omfang og betydning i menneskers liv.

François Seydoux de Clausonne
FødtAuguste Louis François Seydoux de Clausonne
15. feb. 1905[1][2]Rediger på Wikidata
Berlin
Død30. aug. 1981[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Paris
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of France to Austria (1955–1958)
  • ambassador of France to West Germany (1958–1962)
  • president (Union française pour le sauvetage de l'enfance, 1970–1982)
  • ambassador of France to West Germany (1965–1970)
  • list of permanent representatives of France to NATO Rediger på Wikidata
FarJacques Seydoux
MorMathilde Seydoux
SøskenRoger Seydoux
René Seydoux
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserKarlsprisen (1970)[3]
Storoffiser av Æreslegionen
Storoffiser av Den hellige Carls orden (1954)[4]
François Seydoux de Clausonne på Commons

Auguste Louis François Seydoux Fornier de Clausonne (født 15. februar 1905 i Berlin, død 30. august 1981) var en fransk diplomat. Han er særlig kjent for sin innsats for å bedre de tysk-franske relasjoner.

Seydoux de Clausonne studerte filosofi og rettsvitenskap ved Sorbonne og Sciences Po i Paris, [5] før han i 1928 fulgte sin fars fotspor og gikk inn i den franske utenrikstjenesten. Han var en periode fra 1933 til 1936 stasjonert i Berlin og ledet deretter til 1941 utenriksdepartementets Tysklandsavdeling.[5] I 1942 sluttet han seg til den franske motstandsbevegelsen mot den tyske okkupasjonen.[5]

Etter andre verdenskrig var Seydoux de Clausonne igjen aktiv i utenrikstjenesten. Han ledet utenriksdepartementets Europaavdeling fra 1949 til 1955, før han i 1956 ble ambassadør i Wien. I to perioder var han ambassadør i Bonn, først fra 1958 til 1962 og igjen fra 1965 til 1970.[5]

Seydoux de Clausonne deltok i arbeidet med den fransk-tyske vennskapsavtalen,[5] som ble inngått av Charles de Gaulle og Konrad Adenauer i 1963.

Han utga flere bøker om sitt arbeid: Dans l'intimité franco-allemande (1977), Mémoires d'outre-Rhin (1975) og Le Métier de diplomate (1980).

I 1970 ble Seydoux de Clausonne tildelt Karlsprisen.[6]

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Francois Seydoux, Munzinger IBA 00000006552, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 119245865, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ «Der Karlspreisträger 1970 François Seydoux de Clausonne», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014
  4. ^ Journal de Monaco, utgitt 27. desember 1954
  5. ^ a b c d e «Charlemagne Prize Laureate 1970 François Seydoux de Clausonne», Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.
  6. ^ Laureates, Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.
Forrige mottaker:
EU-kommisjonen 		Mottager av Karlsprisen
 Neste mottaker:
Roy Jenkins