I dagens verden har François Gayot fått enestående relevans. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten og interessen til utallige individer, og blitt et tilbakevendende samtaleemne på alle områder. Virkningen har spredt seg til alle verdenshjørner, vekket inderlig interesse og skapt heftige debatter. François Gayot har satt et uutslettelig preg på samfunnet, og har i betydelig grad påvirket måten folk oppfatter verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet François Gayot i dybden, analysere dets opprinnelse, utvikling og virkning i dag.
François Gayot | |||
---|---|---|---|
Født | 17. juli 1927![]() Haiti | ||
Død | 16. des. 2010[1]![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1954–), katolsk biskop (1975–) ![]() | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Haiti |
François Gayot (1927–201) var en haitisk ordensgeistlig og katolsk erkebiskop av Cap-Haïtien.
François Gayot sluttet seg til montfortanerne og ble presteviet den 7. februar 1954.
Den 22. november 1974 utnevnte pave Paul VI Gayot som biskop av Cap-Haïtien. Den 2. februar 1975 mottok han bispeordinasjon av den daværende nuntius på Haiti, erkebiskop Luigi Barbarito; medkonsekratorer var François-Wolff Ligondé, erkebiskop av Port-au-Prince, og Rémy Augustin, koadjutorbiskop av Port-de-Paix.
Med opphøyelsen av bispedømmet Cap-Haïtien til erkebispedømme av pave Johannes Paul II den 7. april 1988, ble Gayot dens første erkebiskop. I flere år var han formann for Bispekonferansen i Haiti.
Paven godtok hans aldersrelaterte avskjed med virkning fra 5. november 2003.
I desember 2010 var François Gayot den offisielle representant for den haitiske kirke på et møte i Den internasjonale katolske migrasjonskommisjonen (ICMC) om migrasjonsspørsmål i Roma. Her måtte han legges inn på Gemelliklinikken på grunn av helseproblemer, og der døde han etter kort tid.[2]
Hans episkopalgenealogi er: