I dag er Fram-medaljen et tema som har blitt stadig mer aktuelt i samfunnet vårt. Det har blitt et interessepunkt for folk i alle aldre og over hele verden. Dens innvirkning kan observeres på forskjellige områder av dagliglivet, fra politikk og økonomi, til kultur og underholdning. Fram-medaljen har utløst lidenskapelige debatter og generert ulike meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Fram-medaljen, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, så vel som mulige fremtidige scenarier som kan oppstå som et resultat av dens utvikling.
Fram-medaljen | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Type: | Medalje | ||
Land: | ![]() | ||
Innført: | 9. september 1896 | ||
Mottakere: | Deltakere i to av «Fram»-ekspedisjonene | ||
Antall: | 22 tildelt | ||
Tekniske data | |||
Utført i: | Sølv | ||
Festeanordning: | Medaljebånd | ||
Rangering |
Fram-medaljen er en norsk sivil medalje innstiftet av kong Oscar II 9. september 1896.
Medaljen var belønning av deltagerne i Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon 1893–1896.[1] Den ble også tildelt deltagerne i Otto Sverdrups ekspedisjon med «Fram» 1898–1902.[1] Medaljen ble innstiftet samme dag som Nansens ekspedisjon returnerte til Kristiania.
Medaljen er preget i sølv. På advers bærer den Oscar IIs portrett sammen med valgspråket «BRODERFOLKENES VEL». Advers er identisk med Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet. Revers bærer ekspedisjonsskipets navn, nordstjernen, og årstallene «1893» og «1896».[1] Medaljen har en kongekrone på toppen. Medaljebåndet er rødt med en hvitkantet blå stripe i midten, Norges flaggfarger.
Fram-medaljen er utført av myntgravør Ivar Throndsen, som utførte kongeportrettet på forsiden etter en original utført av den tyske myntgravør Wilhelm Kullrich.[2]
Medlemmer av Fridtjof Nansens «Fram»-ekspedisjon 1893–1896:[1]
Medlemmer av Otto Sverdrups «Fram»-ekspedisjon 1898–1902:[1]